Forvaltningsloven

§ 4 — Hvem slipper å følge forvaltningsloven?

Trodde du domstolene og Stortinget må følge forvaltningsloven? Lær hvilke offentlige organer som har egne lover for hvordan de skal behandle deg.

Kort svar

Forvaltningsloven gjelder for stat og kommune, men den gjelder ikke for domstolene eller Stortinget. Den gjelder heller ikke når forvaltningen håndterer saker etter spesielle rettslige lover, som for eksempel når namsmannen krever inn gjeld etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Paragraftekst

Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder loven ikke | a. | domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor, | | ----: | :---- | | b. | saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, arvelovens tredje del og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven. | | ----: | :---- | Når et vedtak som omfattes av første ledd kan påklages til departementet, gjelder loven likevel for departementets behandling av klagesaken. Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen. Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 4 fungerer som en avgrensning av hvem forvaltningsloven er ment for. I Norge er makten delt i tre: Stortinget (vedtar lover), regjeringen og kommunene (utfører oppgavene), og domstolene (dømmer i konflikter). Forvaltningsloven er laget kun for den utøvende makten, altså statlige kontorer, direktorater, NAV og kommunen din.

Derfor slår denne paragrafen fast at domstolene ikke følger forvaltningsloven. Når en dommer i tingretten behandler en sak, har de et helt eget, svært detaljert regelverk de må følge. Dette kalles prosesslover. I straffesaker bruker de straffeprosessloven, og i sivile saker bruker de tvisteloven. Du kan altså ikke klage på en dommer og vise til reglene om klage i forvaltningsloven. Domstolene har sitt eget ankesystem.

Det samme gjelder for Stortinget og organene som jobber direkte for dem, som Riksrevisjonen og Sivilombudet. De er unntatt fra forvaltningsloven fordi de kontrollerer regjeringen og forvaltningen. De har egne retningslinjer for hvordan de skal jobbe.

Et viktig unntak i unntaket finner vi i bokstav b. Av og til utfører vanlige forvaltningsorganer oppgaver som egentlig minner om det domstolene gjør. For eksempel når namsmannen (som tilhører politiet) skal tvangsselge bilen din for å betale en gjeld du har. Da bruker namsmannen tvangsfullbyrdelsesloven. Fordi denne loven allerede har veldig strenge og egne regler for hvordan saken skal behandles og hvordan du kan klage, trer forvaltningsloven til side. De kan ikke følge to ulike sett med saksbehandlingsregler samtidig.

Det gjelder også for Svalbard. Sysselmesteren på Svalbard er et forvaltningsorgan, men fordi Svalbard har en helt særegen styreform og internasjonale traktater, gjelder forvaltningsloven bare der hvis regjeringen (Kongen) uttrykkelig har bestemt at den skal gjelde for det spesifikke saksområdet.

Hvorfor har domstolene sine egne regler?

Forvaltningsloven er laget for at saksbehandlingen skal være rask, rimelig og rettferdig når du søker om noe eller får et pålegg fra staten. Det er lagt opp til at du skal klare deg uten advokat. Domstolene, derimot, håndterer de mest alvorlige konfliktene vi har i samfunnet — som straff, fengsel, barnefordeling og store økonomiske tvister.

Disse konfliktene krever en mye grundigere, åpnere og mer formell prosess. Derfor har tvisteloven og straffeprosessloven hundrevis av paragrafer om bevisføring, vitner, kryssforhør og åpne rettssaker. Forvaltningsloven er rett og slett ikke bygget for å håndtere en rettssak.

Eksempeler

Eksempel · Kari og tvangssalget

Kari har havnet bakpå med regningene sine, og en kreditor har sendt saken til namsmannen. Namsmannen beslutter å ta pant i bilen hennes for å sikre gjelden. Kari mener namsmannen har gjort en feil i beregningen, og sender inn en klage der hun krever "tre ukers klagefrist etter forvaltningsloven". Namsmannen avviser klagen hennes etter forvaltningsloven. Selv om namsmannen er en del av det offentlige (politiet), håndterer de denne saken etter tvangsfullbyrdelsesloven. Paragraf 4 i forvaltningsloven sier at loven ikke gjelder da. Kari må i stedet bruke reglene for klage som står i tvangsfullbyrdelsesloven, som innebærer at klagen hennes skal sendes til tingretten, ikke til et overordnet forvaltningsorgan.

Eksempel · Petter og Sivilombudet

Petter har fått avslag på byggetillatelse fra kommunen, og statsforvalteren har opprettholdt avslaget. Petter sender saken sin til Sivilombudet (som er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen). Sivilombudet undersøker saken og konkluderer med at kommunen ikke har gjort noe feil. Petter er uenig og sender en formell klage på Sivilombudets konklusjon, med henvisning til forvaltningsloven. Sivilombudet svarer at de ikke er bundet av forvaltningsloven, fordi de er et organ under Stortinget. Deres avgjørelser og uttalelser er endelige i forvaltningssporet. Petter har ingen formell klagerett på det Sivilombudet kommer frem til. Hvis han fortsatt vil kjempe, er neste skritt å ta saken til domstolen (tingretten).

Vanlige feil

Å prøve å bruke forvaltningslovens klagefrister når namsmannen trekker deg i lønn
Å klage til fylkesmannen/statsforvalteren over en beslutning tatt i tingretten
Å be Riksrevisjonen om å omgjøre et vedtak etter forvaltningsloven
Å kreve dokumentinnsyn etter forvaltningsloven i dokumenter domstolen har (her gjelder rettspleielovene)

Hva bør du gjøre?

Når du får et dokument fra en offentlig myndighet, sjekk alltid hvilken lov de henviser til. Står det "vedtak etter tvangsfullbyrdelsesloven" eller "beslutning etter domstolloven", må du slå opp klagereglene i akkurat den loven.

Hvis du er i kontakt med namsmannen eller politiet i forbindelse med gjeld eller straff, forvent at egne frister og regler gjelder. Forvaltningsloven kan ikke hjelpe deg her. Rådet er å lese brevet nøye: det skal alltid stå nøyaktig hvordan og hvor du skal klage, selv når forvaltningsloven ikke gjelder.

Dumme spørsmål

Betyr dette at namsmannen kan gjøre som de vil?

Nei, absolutt ikke. De er bundet av strenge lover (for eksempel tvangsfullbyrdelsesloven). Disse lovene har ofte enda strengere krav til bevis og prosedyrer enn forvaltningsloven har. Loven sier bare *hvilket* regelverk de skal følge, ikke at de er fritatt for regler.

Gjelder forvaltningsloven hvis jeg får en bot av politiet?

Nei, straff (bøter og forelegg) håndteres etter straffeprosessloven. Forvaltningsloven gjelder for utøvende makt og forvaltning, mens bøter hører hjemme i rettspleien. Hvis du nekter å vedta boten, går saken til domstolen.

Hva om saken min behandles av et departement?

Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet for departementene, fordi de er den øverste delen av statens forvaltning. Men hvis de for eksempel forbereder en lovproposisjon for Stortinget, er det en politisk prosess som ikke fører til et "enkeltvedtak" for deg som privatperson. Loven gjelder imidlertid fullt ut hvis departementet er klageinstans for et vedtak et direktorat har fattet mot deg.