Vikeplikt, kjørefelt og lyskryss: reglene som oftest gir konflikt

Hvilken regel går foran når de er uenige

Trafikkreglene § 3 har en rangering. Anvisninger fra politiet og andre med myndighet til å regulere trafikken går foran alt annet. Deretter kommer anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg, som går foran de alminnelige trafikkreglene. Blant disse går trafikklyssignal foran vikepliktsskilt.

Det betyr at skilt 202 «Vikeplikt» ikke gjelder så lenge et lyssignal i krysset viser noe annet. Og høyreregelen, som er den alminnelige reglen om vikeplikt for trafikk fra høyre, gjelder bare der ingen skilt eller signaler sier noe annet.

De fleste konflikter oppstår ikke fordi en fører bryter en regel han kjenner, men fordi to regler gir ulikt svar for to førere. Den ene mener høyreregelen gjelder, den andre peker på et skilt. En tredje har fått grønt lys men møter en bil som står igjen i krysset. Da hjelper det å huske rekkefølgen i trafikkreglene § 3. Politiets anvisninger går først, deretter lyssignal, skilt og oppmerking, og til slutt de alminnelige reglene.

En annen kilde til konflikt er at mange tror vikeplikt bare handler om kjøretøyene. Reglene gjelder like mye gående og syklende, og du kan ikke bruke at du hadde fått grønt som unnskyldning for å kjøre på noen som fortsatt krysser vegen.

Vikeplikt i kryss og ved utkjøring

Etter trafikkreglene § 7 nr. 2 har kjørende vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Dette gjelder også når du skal svinge til venstre og får kjøretøy på din høyre side. Den som har vikeplikt, skal vise det tydelig ved i god tid å sette ned farten eller stanse.

Svingende trafikk har egne plikter. Du som skal svinge, har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som skal rett frem. Svinger du inn over et fortau, har du vikeplikt for dem som ferdes på fortauet.

Kommer du fra en parkeringsplass, holdeplass, bensinstasjon, gågate, gårdsplass eller liknende, har du vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder når du skal ut på vegen fra en gang- eller sykkelveg eller et fortau. For gangfelt gjelder at kjørende har vikeplikt for gående som er i gangfeltet eller på veg ut i det, når trafikken ikke reguleres av politi eller lyssignal. Mer om det står i artikkelen om vikeplikt ved gangfelt.

Skilt 202 «Vikeplikt» betyr at du skal vike for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg. Skilt 204 «Stopp» krever i tillegg at du stanser helt. Forskjellen er at stoppskiltet også krever full stans foran stopplinjen.

Kjørefeltskifte og sammenfletting

Skal du skifte kjørefelt, har du vikeplikt for kjørende i feltet du skal inn i, og for dem du først må krysse (trafikkreglene § 8 nr. 1). Den som kjører ut fra vegkant, har tilsvarende plikt. Å blinke i god tid fritar deg ikke.

Unntaket er når antallet kjørefelt i samme retning reduseres. Da har ingen vikeplikt, og farten skal i stedet tilpasses gjensidig slik at kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder. Dette kalles glidelåsprinsippet. Er du i et felt for fartsøkning, skal du tilpasse farten til trafikken i feltet du skal inn i, og trafikken skal lette innkjøringen din.

Flere av reglene som gir konflikt, handler om å gjøre noe som ikke er tillatt akkurat der. Forbikjøring er forbudt like foran eller i vegkryss, og der sikten er hindret ved bakketopp eller kurve. Unntakene er blant annet kryss som styres av trafikklyssignal eller politi, og kryss der trafikken på kryssende veg er pålagt vikeplikt (trafikkreglene § 12 nr. 5). Du kan heller ikke kjøre forbi et kjøretøy som hindrer sikten til et gangfelt du nærmer deg (§ 12 nr. 6).

Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant (§ 11 nr. 1). Og den som kjører inn i et kryss, skal kjøre slik at det ikke må stanses til unødig hinder for trafikken på kryssende veg (§ 5 nr. 4). Kjørende skal også unngå stans på gangfelt (§ 9 nr. 4). Disse reglene er en vanlig årsak til at et kryss låser seg i rushtiden, uten at noen har brutt en vikepliktsregel.

Lyssignal, gult og rødt

Skiltforskriften § 24 sier at du ved rødt lys ikke skal passere signalet eller stopplinjen. Rødt sammen med gult varsler at grønt kommer straks, men du kan ikke kjøre før det er grønt. Ved grønt kan du kjøre dersom vegen er fri.

Gult lys alene varsler at rødt kommer straks, og at du skal stanse. Du kan likevel kjøre videre dersom kjøretøyet er kommet så langt frem at stans ikke kan skje uten fare. En pilsignal gjelder for dem som vil kjøre i den retningen pilen viser. Det finnes ingen generell regel som lar deg svinge til høyre på rødt.

Buss og utrykningskjøretøy

På veg med fartsgrense 60 km/t eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplassen. Bussføreren skal unngå fare.

Alle trafikanter skal gi fri veg for utrykningskjøretøy som varsler med blinkende blått lys. Om nødvendig skal du stanse. Utrykningsføreren kan selv fravike mange regler, men skal sette ned farten så mye at det straks kan stanses for kryssende eller møtende trafikk når han kjører mot rødt lys.

Hva brudd kan koste

Enkelte vikepliktsbrudd gir prikker etter forskrift om prikkbelastning § 2. Det gjelder rødt lys, vikeplikt etter skilt 202 og 204, vikeplikt overfor gående i gangfelt, utkjøring fra parkeringsplass og liknende område, og vikeplikt overfor gående eller syklende der du svinger. Hver overtredelse gir tre prikker. Åtte prikker i løpet av tre år gir tap av føreretten i seks måneder, se vegtrafikkloven § 33 for tap av førerett for øvrig. Forskriften om forenklet forelegg setter boten til 10 750 kroner for rødt lys og for flere typer vikepliktsbrudd. Feltskifte, bussen og utrykningsbilen er ikke på listen over prikkgivende forhold.

Skyldspørsmålet ved en kollisjon er noe annet enn bot. Å ha brutt en vikepliktsregel veier tungt, men skyldfordelingen vurderes etter hele hendelsen. Alle trafikanter skal etter vegtrafikkloven § 3 ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsomme.

Kort oppsummert

• Lyssignal går foran vikepliktsskilt, og skilt går foran høyreregelen. Politiets anvisning går foran alt.
• Skifter du felt, har du vikeplikt, unntatt når kjørefelt reduseres og farten tilpasses gjensidig.
• Gult lys betyr stans, med mindre du ikke kan stanse uten fare.
• Buss som blinker ut fra holdeplass på veg med 60 km/t eller lavere, skal slippes ut. Utrykningskjøretøy med blått lys skal ha fri veg.
• Rødt lys og flere vikepliktsbrudd gir tre prikker hver, mens feltskifte og buss ikke er på prikklisten. Ved kollisjon kommer skyldspørsmålet i tillegg til bot og prikker.