§ 2. Hva er veg, kjøretøy og motorvogn? Definisjonene i vegtrafikkloven
Lovteksten ordrett
§ 2. Definisjoner
Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg.
Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor.
Departementet kan bestemme at også annen innretning skal regnes som kjøretøy etter denne lov. Tilsvarende kan departementet bestemme at innretning som etter foregående ledd er kjøretøy, ikke skal omfattes av loven. Departementet kan også bestemme at kjøretøy som etter foregående ledd er motorvogn, likevel ikke skal regnes som motorvogn etter denne loven.
Kongen kan fastsette i hvilken utstrekning bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gjelde for trafikk med sporvogn eller annet skinnekjøretøy som kjører på eller over veg.
Hva betyr dette?
Paragrafen forklarer sentrale ord i loven. Veg omfatter også gater, plasser, broer og kaier som henger tett sammen med vanlig veg. Et kjøretøy er en innretning som er laget for å gå på bakken uten skinner, og en motorvogn er et kjøretøy med motor. Departementet kan gjøre unntak begge veier og la flere innretninger regnes som kjøretøy, eller la noe falle utenfor. Kongen bestemmer hvor langt loven gjelder for sporvogn og andre skinnekjøretøy.
Definisjonene brukes sammen med § 1, som sier at loven gjelder all trafikk med motorvogn.