Hvordan vet jeg om regnskapsføreren min gjør en god jobb?

Det loven krever av regnskapsføreren

Før du vurderer kvaliteten, sjekk at minstekravene er på plass. Bare et regnskapsforetak kan føre regnskap for andre i næring (regnskapsførerloven § 2-1). Det er enten et regnskapsselskap godkjent av Finanstilsynet eller en statsautorisert regnskapsfører som driver i eget navn. Begge står i Regnskapsførerregisteret, som du kan søke i på finanstilsynet.no.

I tillegg gjelder dette for hvert oppdrag:

• Byrået skal peke ut en statsautorisert regnskapsfører som har ansvaret for oppdraget ditt (§ 5-1). Det er ikke alltid den du snakker med til daglig, så spør hvem det er.
• Det skal finnes en skriftlig oppdragsavtale som sier hvilke oppgaver byrået gjør, og hvor lenge avtalen gjelder (§ 5-2).
• Skal byrået sende meldinger til Skatteetaten eller andre på dine vegne, trenger det skriftlig fullmakt fra deg (§ 5-2 andre ledd).
• Byrået skal ha kvalitetsstyring, altså rutiner som sikrer at arbeidet blir gjort riktig og dokumentert (§ 4-1).

Mangler noe av dette, er spørsmålet ikke lenger om byrået gjør en god eller dårlig jobb. Da bryter det loven.

Slik kjenner du igjen en god regnskapsfører

Lovkravene sier lite om hvordan samarbeidet fungerer i praksis. Disse tegnene skiller en god regnskapsfører fra en som gjør minimum:

• Fristene holdes uten at du må mase. A-meldingen går innen den 5. i måneden, mva-meldingen innen terminfristen, og skattemeldingen og årsregnskapet før fristene i juni og juli.
• Du får spørsmål om bilag (kvitteringer og fakturaer som dokumenterer en postering) som ser rare ut. En regnskapsfører som aldri spør, leser neppe det du sender.
• Du får rapporter du skjønner, og et svar når du spør hva et tall betyr.
• Du hører fra byrået før noe blir et problem, for eksempel at forskuddsskatten ser for lav ut eller at firmakortet er brukt til noe privat.
• Fakturaen fra byrået stemmer med oppdragsavtalen, og du blir varslet før det gjøres ekstraarbeid.

Plikten til å si fra står også i loven. Finner regnskapsføreren brudd på bokførings- eller regnskapsreglene hos deg, skal hun ta det opp med deg, og vesentlige brudd skal tas opp skriftlig (§ 5-4). Får du aldri en slik melding, kan det bety at alt er i orden. Det kan også bety at ingen ser etter.

Kontroller du kan gjøre selv

Du trenger ikke kunne regnskap for å sjekke mye av arbeidet. Det holder med innlogging og en ledig kveld:

1. Se gjennom oversikten over krav og innbetalinger for virksomheten hos Skatteetaten. Ubetalte beløp, renter, tvangsmulkt eller tilleggsskatt er et tydelig signal.
2. Les innboksen i Altinn. Varsler om manglende a-melding, mva-melding eller skattemelding skal ikke ligge der ubesvart.
3. Be om en bankavstemming per siste månedsskifte. Saldoen i regnskapet skal være lik saldoen i banken, og et avvik skal være forklart.
4. Sammenlign skyldig mva i regnskapet med beløpet i siste mva-melding.
5. Har du ansatte, be om tilbakemeldingen fra a-ordningen for siste måned og se at beløpene stemmer med lønnsslippene.
6. Har du AS, slå opp årsregnskapet hos Brønnøysundregistrene og se at det er registrert, og at tallene ligner det du kjenner fra driften.

Varselsignaler du bør reagere på med en gang

Noen funn er alvorligere enn andre:

• Du får forsinkelsesgebyr fra Regnskapsregisteret. Gebyret øker gradvis, opp til 69 940 kroner med satsene for 2026. Les mer om forsinkelsesgebyr for årsregnskapet.
• Du får varsel om tvangsmulkt for a-meldingen. Skatteetaten kan ilegge daglig tvangsmulkt til opplysningene er levert, og overtredelsesgebyr når meldingen kommer for sent (a-opplysningsloven §§ 10 og 11).
• Skatteetaten har fastsatt skatt eller mva ved skjønn fordi en melding ikke kom.
• Byrået svarer ikke på flere uker, eller kontaktpersonen byttes uten at du får beskjed.
• Du ser ikke tall fra driften før året er omme.

Én forsinkelse kan ha en forklaring, for eksempel at du selv sendte bilagene sent. Flere signaler samtidig tyder på et byrå som mangler folk. Byrået har plikt til å ha nok kapasitet og kompetanse til å gjøre oppdragene sine riktig (§ 4-1).

Når du tar det opp, og når du bytter

Det meste løses i en samtale. Ta opp konkrete funn: hvilken frist som ble brutt, hvilket gebyr du fikk, hvilke spørsmål som ble liggende. Be om svaret skriftlig.

Har en feil kostet deg penger, kan byrået være ansvarlig for tapet. Les mer om erstatning når regnskapsføreren har gjort feil. Ser du det samme mønsteret år etter år, er det på tide å bytte. Oppsigelsestiden står i oppdragsavtalen, og hva som skal overleveres, er forklart i bytte av regnskapsfører og overlevering.

Mener du at byrået bryter regnskapsførerloven, kan du melde fra til Finanstilsynet, som fører tilsyn med regnskapsforetak. Finanstilsynet kan reagere mot byrået, men avgjør ikke pengekrav mellom dere.

Kort oppsummert

• En god regnskapsfører holder fristene, spør om uklare bilag og sier fra skriftlig om vesentlige feil hos deg.
• Sjekk at byrået står i Regnskapsførerregisteret, at du har skriftlig oppdragsavtale, og hvem som er ansvarlig statsautorisert regnskapsfører.
• Bruk Altinn, oversikten over krav hos Skatteetaten og en bankavstemming til å kontrollere jobben selv.
• Gebyrer, tvangsmulkt og skjønnsfastsetting skal tas opp med byrået med en gang.