Vergegodtgjøring: hvem betaler, og når dekker det offentlige

Hvem betaler vergegodtgjøring? Hovedregelen i § 30

En verge har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med oppdraget. Det står i vergemålsloven § 30 første ledd. Godtgjøringen er altså ikke en tjeneste vergen gir gratis, og vergen kan ikke forventes å legge ut av egen lomme for porto, reiser og lignende. Det gjelder uansett hvem vergen er.

Den som skal betale, er som utgangspunkt den som har verge, og ikke familien eller kommunen. Både godtgjøringen og utgiftene dekkes av ham eller henne. Er du under vergemål, betaler du altså av dine egne penger, med mindre unntaket under gjelder.

Når statsforvalteren dekker i stedet

Hovedregelen har en viktig unntaksregel. Har personen inntekt og formue som er lavere enn grensene Kongen fastsetter i forskrift, skal godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av statsforvalteren (§ 30 første ledd siste punktum). Den som har lav inntekt og lite sparepenger, betaler altså ikke selv.

Kongen kan også gi regler om at statsforvalteren dekker godtgjøring og utgifter i andre tilfeller, der det ville virke åpenbart urimelig at personen selv må betale (§ 30 andre ledd). Beløpsgrensene og satsene står i forskrift og kan endres. Se derfor etter gjeldende grenser hos statsforvalteren før du regner på din egen sak.

Hva godtgjøringen dekker

Godtgjøringen gjelder arbeidet vergen gjør: å betale regninger, føre regnskap, være i kontakt med kommunen og banken, søke om ytelser og snakke med personen om beslutninger. Utgiftene er noe annet. De dekker for eksempel reise til møter, gebyrer og porto, så langt de er nødvendige.

Kongen kan gi forskrift om satser for godtgjøring og utgiftsdekning (§ 30 andre ledd). For faste verger kan det også gis regler om godtgjøring i forskrift (§ 26).

Når vergen er i familien: særlige grunner

Er vergen forelder til, barn av, ektefelle eller samboer til personen, er hovedregelen den motsatte. Da kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det (§ 30 første ledd andre punktum). Nødvendige utgifter kan likevel dekkes. Kongen kan i forskrift fastsette hva som regnes som særlige grunner.

Reglene gjelder bare disse nærmeste. Søsken, nevøer, venner og faste verger er ikke nevnt i den begrensningen. Det betyr ikke at en søster som er verge, alltid får godtgjøring, men begrensningen i § 30 gjelder ikke henne.

Hva du gjør hvis regningen virker for høy

Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Synes du eller familien at godtgjøringen er urimelig stor, kan dere ta det opp med statsforvalteren. Be om en oversikt over hva vergen har fakturert og hvilke satser som er brukt. Du kan også be om at vergen byttes hvis samarbeidet ikke fungerer.

En verge som er oppnevnt, kan selv kreve å bli løst fra vervet med rimelig varsel (§ 29). Statsforvalteren oppnevner da en ny verge.

Inntekt og formue: begge teller

Loven snakker om inntekt og formue, og begge vurderes mot grensene i forskriften. En pensjonist med lav pensjon men en stor sparekonto kommer derfor ikke automatisk inn under unntaket, og det samme gjelder motsatt for en med høy inntekt og få sparepenger. Grensene fastsettes av Kongen og kan endres. Har du en samboer eller ektefelle som er verge, gjelder begrensningen om særlige grunner også der, siden de to er nevnt i § 30 første ledd. Synes du at oppdraget har vært uvanlig tungt, kan det være en grunn til å søke om godtgjøring, men det er forskriften og statsforvalteren som avgjør om grunnen holder.

Hadde både inntekten og formuen til Torstein i eksempelet ligget under grensene, ville statsforvalteren dekket godtgjøringen til Bjørn og utgiftene hans. Torsteins egne penger ville da blitt stående urørt.

Faste verger og satsene deres

For faste verger kan Kongen gi forskrift om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring (§ 26).

Kort oppsummert

• Hvem betaler vergegodtgjøring? Som hovedregel personen som har verge, både godtgjøringen og vergens nødvendige utgifter (§ 30).
• Er inntekten og formuen under grensene i forskrift, dekker statsforvalteren.
• Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer, gis godtgjøring bare hvis særlige grunner taler for det. Utgifter dekkes.
• Satser og grenser står i forskrift og kan endres, så sjekk gjeldende regler.
• Statsforvalteren har tilsyn med vergen og kan ta imot spørsmål om godtgjøringen.