§ 29. Når vervet som verge tar slutt
- Verge kan kreve seg løst fra vervet med rimelig varsel.
- Personen selv, eller en pårørende som hjelper, kan begjære at oppnevningen oppheves.
- Statsforvalteren kan oppheve på eget initiativ og skal frata vergen vervet når hensynet til personen krever det.
§ 29. Opphør av vervet som verge
Paragrafen sier hvordan et vergeverv tar slutt. Det er tre hovedveier. Vergen kan selv be om å bli løst fra vervet. Personen som har verge, kan be om at oppnevningen oppheves. Og statsforvalteren kan ta vervet fra vergen når hensynet til personen krever det.
En verge som vil slutte, må gi statsforvalteren rimelig varsel. Loven setter ingen bestemt frist. Statsforvalteren skal deretter oppnevne en ny verge, slik at personen ikke blir stående uten.
Personen selv kan begjære at vergen fjernes. Trenger personen hjelp til å fremme begjæringen, kan en pårørende gjøre det, men bare når det er i tråd med personens ønsker eller den beste tolkningen av dem. Hvem som er pårørende, følger av henvisningen til § 56 første ledd bokstav b. Den paragrafen nevner blant annet ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken som personer som kan begjære vergemål. Samme krets kan klage på et vedtak om å oppheve oppnevningen. Statsforvalteren kan også oppheve på eget initiativ, på de samme vilkårene.
Statsforvalteren skal gjøre det hvis hensynet til personen gjør det nødvendig. Da skal det oppnevnes en ny verge. Loven gir ingen eksempler på når terskelen er nådd.
Den nye vergen oppnevnes etter § 25 og må oppfylle kravene i § 28: være egnet og samtykke. Trenger vergen bare avløsning for en periode eller i visse saker, er en midlertidig verge etter § 27 et alternativ. Faste verger er regulert i § 26. Godtgjøring for vergeoppdraget står i § 30. Eksempel: En verge blir syk og kan ikke fortsette. Vergen ber statsforvalteren om å bli løst fra vervet, og statsforvalteren oppnevner en ny.