Verdsettelse av bil, båt og campingvogn i arveoppgjøret

Hva verdien skal svare til

Bil, båt og campingvogn er eiendeler som kan selges, og loven bruker derfor salgsverdien som mål. Hovedregelen i arveloven § 105 er at den som overtar en eiendel, overtar til den verdien arvingene er enige om. Dere kan avtale hvordan verdsettelsen skal skje, og om den skal være veiledende eller bindende.

Kommer dere ikke til enighet, kan eiendelen etter begjæring verdsettes ved skiftetakst, jf. § 106 i arveloven. Taksten skal svare til eiendelens omsetningsverdi, hvis ikke noe annet er bestemt. Omsetningsverdi er det tingen kan selges for i markedet, ikke hva den kostet ny eller hva den er forsikret for.

Tanken er at den som overtar, i praksis kjøper ut de andre, og da er det rimelig at prisen svarer til det en utenforstående ville betalt.

Slik finner dere et rimelig tall

Dere kan bli enige om verdien selv (§ 105), og blir dere ikke enige, kan eiendelen verdsettes ved skiftetakst (§ 106). Noen praktiske veier:

• Se på annonser for lignende biler, båter eller campingvogner med omtrent samme årsmodell, kjørelengde eller bruk og stand.
• Be en forhandler eller en uavhengig takstmann om en verdivurdering. Dere kan avtale at den skal være bindende.
• Hent inn to vurderinger og bruk snittet, hvis de ligger ulikt.

Vær oppmerksom på det som trekker prisen opp eller ned. For bil er det kjørelengde, serviceheft, EU-kontroll og skader. For båt teller motor, utstyr, tilhenger og hvor mange timer motoren har gått, og for campingvogn årsmodell, fuktskader og tilstanden på dekk og chassis.

Er tingen ikke kjørbar eller har synlige skader, trekker kostnadene ved å sette den i stand verdien ned. Det samme gjelder en båt som har stått lenge uten vedlikehold. Ligger tingen i en region eller en sesong med lite etterspørsel, kan salgsprisen også svinge.

En vurdering fra et selskap som kjøper tingen brukt, ligger ofte lavere enn et privat salg. Det er naturlig, fordi forhandleren skal tjene på videresalget. Hvilket tall dere bruker, er opp til dere, men alle må kunne leve med det.

Når en av dere vil overta

Vil en arving overta bilen, båten eller campingvognen, gjelder arveloven § 104. Er ingen uenige, kan arvingen overta. Er noen uenige, må hun ha gode grunner, og de andre må mangle rimelig grunn til å si nei.

Verdien på det tidspunktet da det ble bestemt hvem som overtar, legges til grunn for oppgjøret hvis dere ikke har avtalt noe annet. Det betyr noe for kjøretøy som taper verdi raskt. Har det gått flere måneder siden vurderingen, kan det være greit å avtale en dato eller få en ny vurdering.

Overtar du ting som er verdt mer enn arven din, skal du etter § 107 betale det overskytende til boet. Verdien av det du overtar, regnes altså som en del av arven din.

Når ingen vil overta

Ønsker ingen å beholde tingen, kan enhver arving kreve at den selges. Salget kan skje privat eller gjennom en forhandler. Skjer oppgjøret privat og dere ikke blir enige om salgsmåte, kan hver arving kreve at salget skjer gjennom namsmyndigheten. Vær enige om hvem som tar seg av salget, og hvilken minstepris dere godtar.

Frem til tingen er solgt eller overtatt, kan det løpe kostnader til forsikring, avgifter og lagring. Hva som skjer med avdødes forsikringer i mellomtiden, er omtalt i forsikringer frem til skiftet.

Har arvelateren bestemt i testament at en bestemt person skal ha tingen, gjelder det. Reglene om overtakelse og salg i § 104 gjelder bare hvis ikke noe annet følger av loven eller av testamentet.

Kort oppsummert

• Bil, båt og campingvogn i arveoppgjøret verdsettes til den verdien arvingene er enige om, med salgsverdi som utgangspunkt.
• Dere kan bruke annonser, forhandlervurdering eller takst, og avtale at tallet er veiledende eller bindende.
• Uten enighet kan eiendelen verdsettes ved skiftetakst til omsetningsverdi.
• Den som overtar mer enn arven sin, betaler mellomlegget til boet.
• Vil ingen overta, kan enhver arving kreve at tingen selges.