Ved dørsalg av strøm har jeg krav på skriftlig tilbud

Hvorfor loven krever et dokument, ikke bare et løfte

Når en selger banker på døren din med et strømtilbud, er det ikke nok at hun forteller deg prisen muntlig og ber om en underskrift. Energiloven § 4 A-3 krever at tilbudet gis skriftlig før du i det hele tatt kan akseptere en avtale om kjøp av strøm som oppstår ved dørsalg, telefonsalg, standsalg eller salg i butikk utenfor leverandørens faste kontor. Formålet er dobbelt: du skal ha noe konkret å lese og sammenligne, og det skriftlige dokumentet er samtidig det som setter i gang den 24 timer lange betenkningstiden loven gir deg før avtalen tidligst kan aksepteres.

Uten et skriftlig tilbud har du ingenting å vurdere annet enn selgerens muntlige fremstilling, som lett kan bli mer optimistisk enn det den endelige avtalen viser seg å bli. Kravet om skriftlighet er derfor ikke et formelt sidespor, det er selve grunnlaget for at du kan ta en informert beslutning. Lovgiver har bevisst knyttet skriftlighetskravet og betenkningstiden sammen i én og samme paragraf, nettopp for at de to mekanismene skal virke sammen og ikke la seg omgå hver for seg.

Dette skal det skriftlige tilbudet inneholde

Et gyldig tilbud skal gi deg et reelt bilde av hva du binder deg til: prisen per kilowattime eller prismodellen som gjelder, om det er fastpris eller spotpris, eventuell bindingstid, oppsigelsesvilkår og hvilket selskap du faktisk inngår avtale med. Kraftleverandøren skal også opplyse om angreretten og retten til kostnadsoverslag for et eventuelt bruddgebyr dersom du senere ønsker å avslutte en fastprisavtale før tiden, jf. energiloven § 4 A-2. Mangler tilbudet disse opplysningene, kan du vanskelig sies å ha fått et forsvarlig grunnlag for å si ja.

Sammenlign gjerne det skriftlige tilbudet mot regningen fra din nåværende leverandør før du bestemmer deg. Et tilbud som bare fremhever kraftprisen uten å nevne hva nettleien kommer til å utgjøre, eller som ikke sier noe om hvordan prisen endrer seg dersom du bruker vesentlig mer eller mindre strøm enn gjennomsnittet, gir deg et ufullstendig grunnlag for sammenligning. Jo mer konkret tilbudet er på disse punktene, desto lettere er det å avgjøre om det faktisk lønner seg å bytte.

Et tilbud som bare oppgir én lav pris uten å nevne at den kun gjelder de første tre månedene, eller som ikke sier noe om hva som skjer etter bindingstidens utløp, oppfyller neppe formålet med bestemmelsen selv om det formelt er "skriftlig". Kravet handler ikke bare om formatet, men om at innholdet faktisk setter deg i stand til å forstå hva du sier ja til.

Muntlige avtaler ved døren er ikke bindende

Sier du "ja, det høres greit ut" til selgeren på dørstokken, er det ikke det samme som å ha inngått en bindende strømavtale. Fordi kapittel 4 A i energiloven er ufravikelig til ugunst for deg som forbruker, kan ikke selgeren omgå kravet om skriftlig tilbud ved å vise til at du sa deg enig muntlig. Skulle strømselskapet likevel begynne å fakturere deg som om en avtale forelå, har du et sterkt utgangspunkt for å bestride fakturaen, nettopp fordi det formelle grunnlaget for avtalen mangler.

Dette gjelder også om selgeren i etterkant sender deg en ordrebekreftelse basert på det muntlige "jaet" ditt ved døren. En slik bekreftelse er ikke det samme som det skriftlige tilbudet loven krever skal foreligge før aksepten, og bekreftelsen alene kan derfor ikke lege den manglende skriftligheten i selve tilbudsfasen.

Hva du gjør hvis selgeren bare viser deg en skjerm eller ringer deg opp igjen

Enkelte selgere viser frem tilbudet på et nettbrett i stedet for å sende det til deg. Det er ikke i seg selv ulovlig, men du bør da be om å få tilbudet tilsendt på e-post eller SMS, slik at du faktisk sitter igjen med et dokument etter at selgeren har gått. Blir du i stedet oppringt igjen dagen etter for å "bekrefte muntlig", er det fortsatt det skriftlige tilbudet, ikke telefonsamtalen, som er det rettslig relevante grunnlaget for når fristen startet og hva som faktisk ble tilbudt.

Får du aldri noe tilsendt til tross for at du ba om det, er dette i seg selv et tegn på at selgeren ikke ønsker å etterlate seg dokumentasjon. Det bør gjøre deg ekstra forsiktig med å akseptere noe som helst, siden du da uansett mangler grunnlaget for å vite om betenkningstiden faktisk er overholdt.

Send tilbudet til deg selv – dokumentasjonen du trenger senere

Det enkleste rådet er å alltid be om å få tilbudet skriftlig, uansett hvor sikker selgeren virker. Ta vare på e-posten eller SMS-en med dato og klokkeslett. Skulle det senere oppstå uenighet om hva som ble avtalt, om bindingstiden, eller om fristen for å akseptere faktisk ble overholdt, er det dette dokumentet som avgjør saken, ikke selgerens eller din egen hukommelse om hva som ble sagt i døråpningen.

Har du allerede signert noe uten å ha mottatt et skriftlig tilbud i forkant, er det ikke for sent å be om det i etterkant. Send en henvendelse til selskapet der du ber om å få tilsendt det tilbudet du opprinnelig ble presentert for, med henvisning til at energiloven § 4 A-3 krever skriftlighet før aksept. Får du ikke noe tilfredsstillende svar, styrker det argumentet om at avtalen ikke kom i stand på lovlig vis.

Kort oppsummert

Energiloven § 4 A-3 krever at kraftleverandøren gir deg et skriftlig tilbud ved dørsalg, telefonsalg eller standsalg av strøm, før du kan akseptere avtalen. Et muntlig tilbud er ikke tilstrekkelig, og siden regelen er ufravikelig til ugunst for forbrukeren, kan ikke selgeren omgå kravet ved å vise til en muntlig aksept. Det skriftlige tilbudet skal gi deg et reelt grunnlag for å vurdere pris, bindingstid og vilkår, og det er dette dokumentet som setter i gang betenkningstiden på 24 timer.