Vannskade fra min leilighet ødela naboens: hvem betaler?
Som regel forsikringsselskapet, ikke deg personlig, når vannskaden fra leiligheten din har ødelagt naboens. Hovedregelen er at du som leietaker svarer for skade hos naboen når du har vært uaktsom. Selv da begrenser skadeserstatningsloven § 4-2 hvor langt naboen kan gå mot deg når skaden er dekket av forsikring, med mindre du har voldt den forsettlig eller grovt uaktsomt. Meld skaden til utleier og forsikringsselskapet med en gang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når svarer en leietaker for vannskade hos naboen?
Det er ingen særregel i husleieloven om vannskade hos naboer. Det som gjelder, er alminnelige erstatningsregler. Hovedregelen i norsk rett er at den som volder skade ved uaktsomhet (det vil si at man ikke var så forsiktig som man burde), må erstatte skaden.
Har vann fra leiligheten din trukket ned i leiligheten under, er spørsmålet om du kunne ha unngått skaden. Lot du vaskemaskinen gå mens du dro hjemmefra, brukte en slange du visste var slitt, eller ignorerte du en synlig lekkasje, kan du bli kalt uaktsom. Sprakk et rør i veggen uten at du kunne vite noe, er det vanskeligere å si at du burde gjort noe annet.
Vannskade som skyldes feil på selve bygget, for eksempel et rør som utleier eller sameiet skulle ha vedlikeholdt, er ikke din skade. Da er det utleiers ansvar å rette feilen, og skaden på naboen er en følge av det.
Hva forsikringene betyr for hvem som til slutt betaler
Naboens skade, på vegger, tak, gulv og ting, dekkes som regel av hans egen forsikring: bygningsforsikringen til eier eller sameiet, og innboforsikringen til beboeren. Forsikringsselskapet kan ikke uten videre sende regningen til deg.
Etter skadeserstatningsloven § 4-2 kan den skadelidte, i den grad skaden kan kreves dekket av en forsikring for tingskade eller annen formuesskade, bare gå mot den ansvarlige hvis skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller i yrke eller ervervsvirksomhet. Forsikringsselskapets regress etter § 4-3 er begrenset på samme måte. Se hele skadeserstatningsloven.
Det betyr at en privatperson som har vært vanlig uaktsom, normalt ikke ender med en regning når naboens skade er dekket av forsikring. Har du vært grovt uaktsom, kan forsikringsselskapet kreve pengene tilbake av deg. Mange innboforsikringer har en ansvarsdel som dekker slike krav. Les vilkårene for din forsikring.
Er naboens skade ikke dekket av forsikring, for eksempel fordi det mangler forsikring eller beløpet ligger under egenandelen, står hovedregelen om uaktsomhet igjen. Retten kan også lempe ansvaret når det virker urimelig tyngende (§ 5-2).
Naboloven og skade uten skyld
Naboloven § 9 gir den som lider tap av skade eller ulempe i strid med §§ 2 til 5, krav på erstatning av den ansvarlige uavhengig av om vedkommende var uaktsom. Se naboloven § 9. Loven gjelder forholdet mellom nabo-eiendommer.
Om den kan brukes direkte mellom to leiligheter i samme bygg, og om leietaker regnes som ansvarlig etter den, gir ikke loven noe tydelig svar. Naboloven endrer heller ikke på at forsikringsreglene kan begrense hvem som til sist betaler. Dette er en grunn til å melde fra til forsikringsselskapet tidlig i stedet for å regne med at saken ordner seg.
Forholdet til utleier
Skader på boligen din eller på bygget er en sak mellom deg og utleier. Utleier kan kreve erstatning for tap som følge av at du ikke har oppfylt pliktene dine etter §§ 5-1 til 5-6, og du har plikt til å behandle boligen med tilbørlig aktsomhet (husleieloven § 5-1 og § 5-8). Du slipper ansvar så langt du viser at det skyldtes en hindring utenfor din kontroll.
Skyldes skaden feil ved bygget som utleier svarer for, kan utleier ikke gjøre deg ansvarlig for den. Hvem som til slutt må betale, avgjøres av hvem som hadde ansvar for vedlikeholdet og hvem som kunne unngått skaden.
Det du gjør rett etter skaden
Stopp vannet. Skru av stoppekranen eller hovedkranen, og ring utleier. Bruk telefon og skriftlig melding. Lekkasjen kan ellers vokse, og du kan bli møtt med at du ikke begrenset skaden.
Ta bilder av kilden til lekkasjen, rør, slanger og maskiner, og av skadene på nabo. Ikke kast defekte deler før forsikringsselskapet har sett dem. Meld skaden til ditt forsikringsselskap, selv om du tror du ikke er ansvarlig.
Ikke erkjenn ansvar eller lov å betale før du vet årsaken. Si at du har meldt skaden til forsikringen, og at du hjelper til med opplysninger.
Ylva og vaskemaskinen
Ylva leier en leilighet i andre etasje. En tirsdag morgen sprekker slangen bak vaskemaskinen mens hun er på jobb, og vannet renner ned i badet til naboen under. Skaden på nabobadet og taket anslås til 85 000 kroner.
Slangen var syv år gammel og hadde ikke noen synlig skade. Ylva hadde ikke fått beskjed om at den måtte byttes. Naboens forsikringsselskap vurderer saken. Ylva kan ikke sies å ha vært grovt uaktsom. Skadeserstatningsloven § 4-2 gjør da at naboen i hovedsak får dekket skaden av egen forsikring, og selskapet kan ikke gå på Ylva.
Hadde hun i stedet sett at slangen lakk i flere uker og latt det være, ville vurderingen kunne blitt en annen.
Kort oppsummert
- En leietaker svarer for vannskade hos naboen som hovedregel bare ved uaktsomhet. Feil ved bygget er utleiers sak.
- Når skaden er dekket av naboens forsikring, kan han etter skadeserstatningsloven § 4-2 bare gå mot deg ved forsett eller grov uaktsomhet.
- Naboloven § 9 gir ansvar uten skyld i noen tilfeller, men det er uklart hvordan den passer mellom leiligheter.
- Stopp vannet, ta bilder, meld til utleier og forsikringsselskapet, og ikke erkjenn ansvar på forhånd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.