Utro ektefelle: påvirker det skifteoppgjøret eller bidraget?
Nei, som hovedregel gir ikke utroskap deg noe ekstra i det økonomiske oppgjøret eller i ektefellebidraget. Den koblingen mange leter etter, utroskap skilsmisse oppgjør som en slags automatisk kompensasjon, finnes rett og slett ikke i loven, fordi deling av formue og fastsettelse av bidrag skal skje uavhengig av hvem som gjorde hva, og hvorfor det tok slutt. Det finnes noen få unntak som faktisk kan spille inn, men de handler sjelden om utroskapen i seg selv, og oftere om hva som konkret skjedde med pengene deres mens den pågikk.
Tordis fant ut at mannen hennes hadde hatt et forhold i over et år, og at han flyttet rett til den nye kjæresten da han til slutt fortalte det. Hun ville vite om dette betydde at hun hadde krav på en større andel av huset deres, eller at han måtte betale mer i bidrag som en slags kompensasjon for det han hadde utsatt henne for.
Utroskap skilsmisse oppgjør: regelen er skyldnøytral, og det er bevisst
Ekteskapsloven bygger ikke på skyld. Delingen av formuen følger reglene om likedeling og eventuell skjevdeling uavhengig av hvorfor ekteskapet tok slutt, og det samme gjelder ektefellebidrag etter samlivsbruddet. Dette er en villet lovgivertanke fra 1991-loven: et brudd skal ikke bli en rettssak om hvem som hadde skylden, for det ville gjort skilsmisser til enda mer konfliktfylte prosesser enn de allerede er. Utroskap skilsmisse oppgjør henger derfor ikke sammen på den måten mange håper når de først oppdager et forhold.
Det ene unntaket som faktisk kan telle
Der utroskapen kan få økonomisk betydning, er når felles penger er brukt på selve forholdet, for eksempel hotellopphold, reiser eller gaver til den nye partneren, finansiert av en konto dere begge skulle hatt nytte av. Har mannen til Tordis brukt 80 000 kroner av oppsparingen deres på reiser med den andre kvinnen, er ikke poenget at han var utro, men at han har redusert den felles formuen til fordel for seg selv alene. Dette kan få betydning for hvordan verdiene beregnes ved det endelige oppgjøret, på samme måte som annet forbruk én part har hatt alene av felles midler. Forskjellen er avgjørende å forstå: det er pengebruken retten ser på, ikke bruddet på troskapen. To ektefeller som har brukt like mye penger på hver sin nye interesse etter bruddet, uansett om den ene var utro og den andre bare kjøpte seg en dyr motorsykkel, står i utgangspunktet likt overfor loven.
Tordis begynte derfor å samle kontoutskrifter i stedet for skjermbilder av meldinger. Hun fant flere hotellopphold og en dyr gave hun ikke kjente igjen, til sammen et beløp som ga henne et konkret grunnlag å ta med til advokaten, i motsetning til følelsen av urettferdighet hun satt igjen med i starten.
Vederlagskrav handler om noe helt annet enn utroskap
Vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73 dukker ofte opp i denne typen samtaler, men de er ikke laget for å straffe utroskap. De gjelder kompensasjon når den ene har bidratt økonomisk til den andres særeiendeler eller utdanning uten å få noe igjen for det. Har Tordis for eksempel finansiert mannens videreutdanning mens hun selv jobbet deltid, er det den bakgrunnen som kan gi henne et vederlagskrav, helt uavhengig av om han senere var utro eller ikke. Se mer om hva et vederlagskrav mellom ektefeller faktisk krever av dokumentasjon og sammenheng.
Barnefordeling: utroskap alene sier ingenting om foreldreevne
Har dere felles barn, er det fristende å tenke at en forelder som har vært utro også er en dårligere forelder. Domstolene skiller mellom de to spørsmålene. Det som teller i en barnefordelingssak, er hvordan hver av dere fungerer som omsorgsperson for barnet, ikke hva som skjedde i ekteskapet mellom de voksne. Et forhold utenfor ekteskapet blir bare relevant hvis det har direkte konsekvenser for barnet, som ustabilitet eller manglende oppfølging, ikke som en generell vurdering av moral. Flyttet mannen til Tordis rett inn hos den nye partneren og barna plutselig skal sove et fremmed sted annenhver helg, er det den praktiske konsekvensen for barna som eventuelt diskuteres i en samværssak, ikke selve utroskapen som førte dit, se hva «barnets beste» faktisk betyr i en slik vurdering.
Hva du bør bruke advokattimene på i stedet
Bruk heller tiden og pengene på å dokumentere faktisk pengebruk enn på å bevise selve utroskapen. Kontoutskrifter som viser uforklarlige uttak eller overføringer er langt mer verdt i et oppgjør enn meldinger som beviser et forhold. En advokat kan på timer, typisk 3 000 til 5 000 kroner timen, hjelpe deg å regne ut om det faktisk finnes et vederlagskrav basert på pengebruken, og det er den samtalen som er verdt å betale for, ikke et forsøk på å bevise skyld retten uansett ikke bryr seg om.
Kort oppsummert
- Utroskap skilsmisse oppgjør er i hovedsak to atskilte spørsmål, fordi norsk rett er skyldnøytral ved deling og bidrag.
- Felles penger brukt på selve forholdet kan telle med i oppgjøret, men da som forbruk av felles midler, ikke som straff for utroskap.
- Vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73 gjelder bidrag til den andres formue eller utdanning, ikke kompensasjon for et brudd på troskap.
- Utroskap alene påvirker ikke en barnefordelingssak, med mindre det har direkte konsekvenser for barnet.
- Bruk advokattimer på å dokumentere pengebruk, ikke på å bevise selve forholdet.