Kan utleier nekte meg fordi jeg lever på trygd?
Utleier kan ikke nekte deg bare fordi du har en funksjonsnedsettelse, men trygd som inntektskilde er ikke et vernet grunnlag i seg selv. Utleier kan derfor vurdere om du har betalingsevne. Det er ikke lov å bruke trygd som påskudd for å avvise folk som har nedsatt funksjonsevne, eller å behandle trygdemottakere dårligere enn andre med samme økonomi. Hvis avslaget i praksis rammer en vernet gruppe, kan det være diskriminering.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trygd er ikke et eget vernet grunnlag
Diskrimineringsloven § 6 lister opp hvilke forhold som er vernet: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Inntektskilde står ikke på lista. Det samme gjelder husleieloven § 1-8, som forbyr utleier å legge vekt på de samme forholdene.
Det betyr at «jeg leier bare ut til folk i jobb» ikke i seg selv bryter loven. Utleier har lov til å velge leietaker ut fra om vedkommende vil kunne betale husleien, og det er normalt å se på inntekt, formue og tidligere leieforhold.
Men trygd og diskriminering overlapper ofte. De fleste som lever av uføretrygd, har en funksjonsnedsettelse eller en sykdom. Hvis avslaget egentlig handler om at utleier ikke vil ha en leietaker med psykisk lidelse, rullestol eller kronisk sykdom, er det forbudt, selv om utleier kaller det «økonomi».
Når et nei er lovlig, og når det er diskriminering
Et nei er lovlig når utleier faktisk har vurdert økonomien og kommet til at den ikke strekker til. Hvis husleien er 15 000 kroner og trygden din er 17 000, kan utleier saklig tvile på at du klarer å betale. Det samme gjelder for en lønnsmottaker med lav inntekt.
Det blir diskriminering når inntektskilden brukes som en snarvei. «Vi tar ikke trygdede» er en generell regel som rammer alle med uføretrygd, uavhengig av hvor mye de har i inntekt eller hvor godt de har betalt husleie tidligere. Reglene krever at utleier ser på den enkelte.
To forhold kan være aktuelle. Direkte forskjellsbehandling (§ 7) er det når du får nei fordi utleier ikke vil ha noen med funksjonsnedsettelse, eller fordi hun tror at du blir plagsom. Indirekte forskjellsbehandling (§ 8) er det når en nøytral regel, som «ingen trygd», stiller personer med funksjonsnedsettelse dårligere uten at regelen er nødvendig for å sikre leien. Unntaket i § 9 gjelder bare når formålet er saklig, regelen er nødvendig og den ikke er uforholdsmessig inngripende.
Trygd er dessuten ofte en mer stabil inntekt enn lønn. Den utbetales hver måned i et kjent beløp. Det taler for at en blank regel mot trygd er vanskelig å begrunne.
Tuva og toromsleiligheten
Tuva er 38 år og har uføretrygd på 24 800 kroner i måneden etter at hun fikk en kronisk nyresykdom. I tillegg har hun bostøtte på 1 800 kroner. Hun søker en toromsleilighet til 11 500 kroner i måneden og har aldri hatt betalingsanmerkninger.
Utleieren, Aslak, svarer: «Vi leier ikke ut til dem som er på trygd. Det blir bare problemer.» Tuva spør hva han mener med problemer. Aslak sier at han har hørt at folk med sykdom ofte får behov for tilpasninger og er mye hjemme.
I dette eksempelet har Aslak ikke sett på økonomien hennes. Husleien utgjør under halvparten av trygden, og ingen betalingsanmerkninger finnes. Begrunnelsen peker på sykdom og forventet atferd, ikke betalingsevne. Det er omstendigheter som kan gi grunn til å tro at hun er diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse. Da må Aslak sannsynliggjøre at avslaget hadde en saklig grunn (§ 37).
Bostøtte og trygd kan i seg selv være en fordel i en søknad, siden begge utbetales regelmessig. Utleier får et mer forutsigbart bilde av økonomien din enn av en lønn som kan forsvinne ved oppsigelse. Det er et poeng du kan løfte fram i søknaden uten å gå inn på helsen din. Du har ikke plikt til å forklare diagnosen din for en utleier.
Slik ber du utleier begrunne avslaget
Be utleier skrive hvorfor du ikke får leiligheten. En skriftlig begrunnelse som viser at trygden eller helsen er årsaken, er verdifull dokumentasjon. Ta også vare på annonsen og meldingene.
Du kan hjelpe utleier å se at saken er trygg. Legg fram siste vedtak om trygd, kontoutskrift som viser faste utbetalinger og eventuelle gode referanser fra tidligere utleiere. Hvis du har bostøtte, forklar at den utbetales forutsigbart. En utleier som ser hvor stabil inntekten er, kan skifte syn.
Hvis nei-et ikke skyldes økonomi, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Husk at du ikke trenger å bevise at utleier hadde onde hensikter, bare at det er grunn til å tro at funksjonsnedsettelsen var en del av årsaken. Skal du kreve oppreisning, må du gå til domstolene.
Er problemet at du har fått avslag på bostøtte, er det en annen sak, se avslag på bostøtte. Les også om utleiers frihet til å velge leietaker.
Kort oppsummert
- Trygd er ikke et vernet grunnlag, og utleier kan vurdere om du har betalingsevne.
- Funksjonsnedsettelse er vernet etter diskrimineringsloven § 6 og husleieloven § 1-8, og et avslag som egentlig bygger på det, er forbudt.
- En generell regel om at utleier ikke tar imot trygdemottakere, kan være indirekte diskriminering når den ikke er nødvendig for å sikre leien.
- Be om skriftlig begrunnelse og dokumenter at trygdeinntekten er stabil, slik at utleier kan vurdere deg individuelt.
- Hvis utleier nekter deg fordi du lever på trygd og begrunnelsen peker på helse eller funksjonsnedsettelse, kan du klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.