Som utgangspunkt bestemmer en utleier selv hvem han vil leie ut til – men han kan ikke nekte noen av grunner som er diskriminerende. Det er forbudt å si nei til en leietaker på grunn av etnisitet, religion, hudfarge, nasjonal opprinnelse, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønn eller liknende. Slik diskriminering er ulovlig etter både husleieloven (§ 1-8) og likestillings- og diskrimineringsloven.
Avtalefrihet – men med klare grenser
I Norge har vi avtalefrihet, som betyr at folk i stor grad får velge hvem de inngår avtaler med. En utleier kan derfor velge mellom flere søkere ut fra saklige hensyn, for eksempel:
- Hvem som virker mest betalingsdyktig.
- Hvem som passer best for boligen (en familie i en stor leilighet, en student i en hybel).
- Hvem som kan flytte inn til riktig tid.
Dette er helt lovlig. Utleier trenger heller ikke begrunne hvorfor han valgte en annen søker.
Men: diskriminering er forbudt
Grensen går ved diskriminering. Utleier kan ikke si nei til noen fordi de tilhører en bestemt gruppe. Husleieloven slår uttrykkelig fast at ved utleie av bolig kan man ikke diskriminere på grunn av blant annet:
- Etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse.
- Religion og livssyn.
- Funksjonsnedsettelse.
- Seksuell orientering, kjønnsidentitet.
En annonse som sier «kun for norske» eller «ikke for personer med innvandrerbakgrunn» er ulovlig. Det samme er det å avvise en kvalifisert søker utelukkende fordi vedkommende bruker rullestol, er muslim eller er i et likekjønnet forhold.
Hvis du blir diskriminert på denne måten, regnes du som om du var blitt forbigått på usaklig grunnlag, og du kan klage.
Hva er lov, og hva er ikke?
| Lov å legge vekt på | Ulovlig å legge vekt på |
|---|---|
| Betalingsevne / inntekt | Etnisitet eller hudfarge |
| Referanser fra tidligere utleie | Religion eller livssyn |
| At boligen passer for søkeren | Funksjonsnedsettelse |
| Røyking / husdyr (hvis det er en regel) | Seksuell orientering |
| Tidspunkt for innflytting | Kjønn (med visse unntak) |
Et viktig unntak: utleie i eget hjem
Det finnes en nyanse når utleier skal dele bolig med leietaker. Hvis du leier ut et rom i din egen leilighet og skal dele kjøkken og bad med leietakeren, står du friere til å velge hvem du vil bo sammen med – for eksempel kan det være lov å foretrekke en av samme kjønn når dere skal dele bad. Men du kan fortsatt ikke avvise noen rent på grunn av for eksempel hudfarge eller religion.
Lise leier ut det ene soverommet i leiligheten sin og skal dele bad med leietakeren. Hun kan lovlig ønske seg en kvinnelig medboer. Men hun kan ikke skrive «ingen utlendinger» – det er fortsatt diskriminering.
Hva er forskjellen på saklig utvelgelse og diskriminering?
Dette er kjernen, og det er greit å forstå skillet. Saklig utvelgelse handler om egenskaper som faktisk har betydning for leieforholdet – som om søkeren kan betale, har gode referanser eller passer boligen. Diskriminering handler om hvem søkeren er som person, koblet til grupper loven verner.
Tre personer søker på Bjørns hybel. Han velger den med fast jobb og gode referanser fremfor en uten inntekt. Det er saklig – det handler om betalingsevne. Hadde han i stedet valgt bort en kvalifisert søker fordi vedkommende het noe «utenlandsk», ville det vært diskriminering, selv om søkeren ellers var helt lik.
En grei tommelfingerregel: Hvis grunnen din handler om penger, referanser eller praktiske forhold, er du som regel trygg. Hvis den handler om søkerens bakgrunn, tro, kjønn, legning eller funksjonsevne, er du på tynn is.
Pass på hva som står i annonsen
Diskriminering skjer ofte allerede i annonsen, og en uheldig formulering kan i seg selv være ulovlig. Unngå formuleringer som:
- «Kun for norske» eller «ikke for innvandrere».
- «Passer best for jenter» (med mindre dere skal dele bolig).
- «Ikke for personer med funksjonsnedsettelse».
Marit skriver i annonsen «Ønsker helst norsk leietaker». Selv om hun mente det uskyldig, er dette en diskriminerende formulering som kan klages inn. Hadde hun i stedet skrevet «Ønsker leietaker med fast inntekt og gode referanser», ville alt vært i orden.
Hva gjør du hvis du føler deg diskriminert?
Hva gjør du? 1. Ta vare på bevis: annonsetekst, meldinger, e-poster der grunnen kommer frem. Ta gjerne skjermbilde. 2. Skriv ned hva som ble sagt, og når, mens du husker det godt. 3. Kontakt Diskrimineringsnemnda – de behandler klager på diskriminering gratis. 4. Du kan også få veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Du trenger altså ikke advokat for å klage. Tjenestene er gratis, og de er laget nettopp for å hjelpe vanlige folk som opplever forskjellsbehandling.
For deg som er utleier
Som utleier er det lurt å holde seg til saklige kriterier og kunne begrunne valget ditt med betalingsevne, referanser og liknende. Da unngår du både å bryte loven og å havne i en klagesak. Noen praktiske grep:
- Hold annonsen nøytral og fokuser på krav som inntekt og referanser, ikke person.
- Still de samme spørsmålene til alle søkere.
- Noter deg den saklige grunnen til at du valgte som du gjorde, i tilfelle noen spør senere.
- Unngå spørsmål om religion, etnisitet, legning eller helse som ikke har med leieforholdet å gjøre.
Vanlige feller for utleiere: - Å skrive ut «ønsker» om nasjonalitet eller kjønn i annonsen. - Å la fordommer styre valget i stedet for fakta om betalingsevne. - Å avvise noen muntlig med en begrunnelse som røper diskriminering («jeg vil helst ikke ha utlendinger i huset»).
Hva med krav om garantist eller forskudd?
Mange utleiere ber om en garantist (en person som lover å betale hvis leietaker ikke gjør det) eller dokumentasjon på inntekt. Dette er i utgangspunktet saklig – det handler om betalingsevne, ikke om hvem søkeren er. Men husk at depositum og eventuell forskuddsleie til sammen ikke kan overstige seks måneders leie (§ 3-5), og at depositum alltid skal stå på sperret konto. En utleier kan altså stille rimelige krav til sikkerhet, men ikke kreve urimelig mye eller bryte depositumsreglene. Opplever du krav som virker urimelige, kan du ta det opp med Leieboerforeningen eller Husleietvistutvalget.
Kort oppsummert
Utleier velger som utgangspunkt selv hvem han vil leie ut til, og kan legge vekt på saklige ting som betalingsevne og referanser. Men han kan aldri nekte noen på grunn av etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller liknende – det er forbudt diskriminering, både i selve valget og i annonseteksten. Et unntak gjelder når utleier selv skal dele bolig med leietaker. Føler du deg diskriminert, kan du klage gratis til Diskrimineringsnemnda eller få hjelp hos LDO.