Kan utleier nekte meg å montere rampe for rullestol?
Nei, utleier kan ikke nekte uten saklig grunn. Leier du bolig, kan du med utleierens godkjenning montere en rampe eller andre tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av nedsatt funksjonsevne. Godkjenningen kan ikke holdes tilbake uten saklig grunn. Du må likevel be om godkjenning før du starter, og tiltaket må i hovedsak holde seg til det som faktisk trengs.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utleier kan ikke nekte en rampe uten saklig grunn
Husleieloven § 5-4 tredje ledd gir en særlig rett for leiere av bolig. Du kan med utleierens godkjenning gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av din eller et husstandsmedlems nedsatte funksjonsevne. Utleier kan ikke nekte godkjenning uten saklig grunn.
En rampe for rullestol er et typisk eksempel. Det samme gjelder håndlister, en bredere dør, en dørautomatikk eller en ladeplass for elektrisk rullestol. Det er nok at tiltaket er nødvendig for at du eller en i husstanden skal kunne komme inn og ut av boligen eller bruke den.
Husleieloven § 1-8 sier dessuten at funksjonsnedsettelse ikke kan regnes som saklig grunn til å nekte for eksempel opptak i husstand eller framleie. Utleier kan dermed ikke avslå fordi han ikke vil ha en bruker med rullestol i bygget.
Hva er en saklig grunn til å si nei?
Saklig grunn betyr at utleier har et konkret og godt begrunnet hensyn å vise til. Det kan for eksempel være: - at rampen vil påvirke bærekonstruksjonen eller fuktsikringen på en måte som kan skade bygningen - at tiltaket er i strid med brannkrav, rømningsveier eller annet offentlig påbud - at naboer eller fellesareal blir berørt, slik at sameiet eller borettslaget må godkjenne - at det finnes en like god og mindre inngripende løsning som utleier foreslår
At utleier synes rampen er stygg, at han vil spare penger eller at han frykter at boligen blir vanskeligere å leie ut til andre, er normalt ikke saklige grunner. Utleier bør ellers foreslå en annen løsning i stedet for å bare avslå.
Er boligen i et sameie eller borettslag, må du regne med at styret eller sameiemøtet også har noe å si om tiltak på fellesareal. Den rettigheten du har overfor utleier, binder ikke de andre eierne. Spør utleier om han kan søke på dine vegne.
Slik går du frem for å få godkjenning
Send en skriftlig forespørsel til utleier før du bestiller noe. Beskriv tiltaket, vis til § 5-4 og oppgi at tiltaket er nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne. Legg gjerne ved tegning, bilder og et pristilbud. Dokumentasjon fra ergoterapeut eller kommunen kan gjøre det enklere for utleier å forstå behovet. Du trenger likevel ikke legge frem sykdomsopplysninger utover det som er nødvendig for å vise at tiltaket trengs.
Be om svar innen en rimelig frist, for eksempel to uker. Får du avslag, ber du utleier skrive grunnen. Uten en saklig grunn er avslaget ikke gyldig. Da kan du ta saken til Husleietvistutvalget. Et vanlig utgangspunkt er å be utleier ta opp saken på nytt og sende dokumentasjon.
Loven sier ikke hvem som skal betale. Mange får hjelp fra kommunen eller NAV til hjelpemidler og tilpasning, og i praksis betaler som regel leieren. Avtal det på forhånd, og avtal samtidig om rampen skal bli stående eller fjernes ved utflytting.
Hva skjer med rampen når du flytter?
Etter husleieloven § 10-2 kan utleier ikke uten særskilt avtale kreve at du setter boligen tilbake i opprinnelig stand for endringer du hadde rett til å gjøre. Siden du har rett til godkjenning av nødvendige tiltak, er en rampe i utgangspunktet en slik endring. Utleier kan imidlertid ha avtalt noe annet i forbindelse med godkjenningen.
Skriv derfor ned hva dere blir enige om. Mange velger at rampen blir stående hvis neste leietaker har bruk for den, mot at utleier overtar den eller gir noe tilbake. Ellers tar du den med deg og utbedrer eventuelle skader på veggen eller platten.
Dekker rampen et offentlig krav, eller er det noen andre som bruker den, for eksempel en nabo, må du huske at det kan føre til at utleier ønsker å beholde den.
rampe på 11 000 kroner
Ahmad bruker rullestol og leier en leilighet i første etasje i et lite bygg. Det er tre trinn opp til inngangen. Han sender utleieren Even en e-post: «Jeg ber om godkjenning etter husleieloven § 5-4 til å montere en rampe ved inngangen. Rampen er av aluminium, koster 11 000 kroner med montering, og jeg bekoster den selv. Tegning ligger vedlagt.»
Even svarer at han er bekymret for at trappen er felles. Ahmad ber ham spørre sameiet, og sameiet godkjenner etter to uker. Even sier ja til tiltaket mot at Ahmad er ansvarlig for skader når rampen fjernes. Ahmad takker ja, og de skriver avtalen i en kort e-post.
Hadde Even svart at han ikke ville ha rullestol-rampe ved inngangen fordi det ser dårlig ut, ville det ikke vært en saklig grunn. Da hadde Ahmad kunnet ta saken til Husleietvistutvalget.
Kort oppsummert
- Utleier kan ikke nekte en rampe for rullestol uten saklig grunn, så lenge tiltaket er nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne.
- Du må be om godkjenning før du starter, helst skriftlig og med tegning.
- Saklige grunner er konkrete hensyn som bygningens konstruksjon, brannkrav og regler i sameiet.
- Loven sier ikke hvem som betaler, og du bør avtale både kostnad og hva som skjer ved utflytting.
- Etter § 10-2 kan utleier ikke uten særskilt avtale kreve at du fjerner endringer du hadde rett til å gjøre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.