Kan utestedet slippe inn kvinner gratis og ta betalt av menn?
Et utested kan ikke fritt slippe inn kvinner gratis og ta betalt av menn. Ulik pris etter kjønn er direkte forskjellsbehandling som bare er lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig og ikke går for hardt ut over dem som må betale mer. Et ønske om jevn kjønnsfordeling i lokalet er et formål utestedet ofte nevner, men det er ikke sikkert at det holder. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor gratis inngang for kvinner er forskjellsbehandling
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, og loven gjelder på alle samfunnsområder. Det omfatter også private bedrifter som selger billetter eller tar inngangspenger.
Etter § 7 er det direkte forskjellsbehandling når en person behandles dårligere enn andre blir behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av kjønn. En mann som betaler 150 kroner mens kvinnen ved siden av kommer gratis inn i samme kø, har det dårligere enn henne. Grunnen er kjønn. Forskjellen er altså i seg selv et brudd på forbudet, med mindre noen av unntakene i loven får den til å gå opp.
Loven er kjønnsnøytral. Den beskytter menn like mye som kvinner, og beskyttelsen er ikke begrenset til grupper som historisk har stått svakest.
Når ulik pris kan være lovlig
Hovedunntaket står i § 9. Forskjellsbehandling er tillatt når:
- den har et saklig formål
- den er nødvendig for å oppnå formålet
- den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som får det verre
Utestedet vil vanligvis si at målet er en jevn kjønnsfordeling som gir en bedre kveld for alle gjestene. Om det er et saklig formål, kan diskuteres. Det er et forretningshensyn, og det er tvilsomt om det alene veier tungt nok mot forbudet.
Selv om formålet skulle godtas, kommer vilkåret om nødvendighet. Kunne stedet nådd samme mål på en måte som ikke skiller etter kjønn? Det kan det ofte: lavere pris tidlig på kvelden for alle, gratis inngang til alle før klokken 22, eller rabatt for dem som kommer i grupper. Finnes et mildere virkemiddel, er nødvendighetskravet ikke oppfylt.
Til sist kommer forholdsmessigheten. Er forskjellen 20 kroner, er den lite inngripende. Er den 200 kroner hver gang, er den mer merkbar.
Er ikke dette positiv særbehandling?
Loven har en egen regel i § 11 om positiv særbehandling. Den er tillatt hvis særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål, det er et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende tiltaket er for dem som stilles dårligere, og tiltaket opphører når formålet er nådd.
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Et gratis inngangstilbud til kvinner på en fredagskveld bidrar vanskelig til det. Det ligner mer på markedsføring enn på et likestillingstiltak. Et utested som vil ha mange kvinner i lokalet for å tiltrekke seg flere betalende menn, er ikke på lag med likestillingsformålet, selv om kvinnene tjener på det.
Henrik og Sunniva i Bergen
Henrik og Sunniva, begge 27, møter opp på en bar i Bergen. På en plakat står det «Damer gratis, herrer 150 kr». Sunniva går rett inn. Henrik må betale 150 kroner og synes det er urimelig. Han tar et bilde av plakaten og noterer klokkeslettet. Han spør vakten hvorfor prisen er forskjellig. Vakten sier at det er «for å få balanse».
Henrik har nå omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd: plakaten og at han måtte betale mer enn en kvinne i samme situasjon. Etter bevisregelen i § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd, med mindre baren sannsynliggjør at det ikke var diskriminering. Baren må altså vise at målet er saklig, at prisforskjellen er nødvendig og ikke uforholdsmessig. Den som skal bevise, er baren, ikke Henrik.
Henrik kan sende klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan komme til at praksisen er i strid med loven. Men han skal ikke vente seg mye penger. Nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold, og erstatning bare enstemmig i enkle saker. Realistisk er et vedtak om at baren har brutt loven, og en forventning om at den endrer praksis.
Hva du kan gjøre hvis du betaler mer
Ta bilde av plakaten eller prislisten med dato synlig. Skriv ned tid og sted, og navnet på dem du snakket med. Spør om begrunnelsen og noter svaret. Ta gjerne med et vitne.
Du kan få veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Enhver kan henvende seg dit. Klagen til Diskrimineringsnemnda er gratis, og den kan avvises hvis forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Du kan også velge å gå til tingretten, men ikke begge deler samtidig. Mer om valget står i artikkelen om nemnda eller domstolen.
Domstolene kan tilkjenne oppreisning, noe nemnda ikke kan utenfor arbeidslivet, men for en tapt inngangsbillett er det sjelden verdt en rettssak. Mange velger i stedet å klage for å få praksisen stanset.
Kort oppsummert
- Gratis inngang for kvinner og betaling for menn er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn.
- Det er lovlig bare hvis formålet er saklig, forskjellen er nødvendig og den ikke går uforholdsmessig hardt ut over dem som betaler mer.
- Et ønske om jevn kjønnsfordeling er et forretningshensyn, og det er tvilsomt om det er nok.
- Utestedet må sannsynliggjøre at det ikke er diskriminering når du har vist omstendigheter som tyder på det.
- Nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold, og erstatning bare enstemmig i enkle saker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.