EUs arveforordning og Norge: lovvalg for nordmenn bosatt i EU

EU arveforordning Norge er ikke bundet av, men det hjelper ikke når boet skiftes i EU

Magdalena flyttet til Portugal for ti år siden, kjøpte leilighet i Lisboa og har bygget seg et helt liv der, med portugisisk samboer og et lite konsulentfirma registrert lokalt. Hun er fortsatt norsk statsborger og har aldri tenkt på seg selv som noe annet enn norsk, men spurte seg selv i fjor, etter at en venninne i samme situasjon døde brått, hvilket lands regler som egentlig ville gjelde for hennes egen arv. Svaret overrasket henne: Norge er verken medlem av EU eller part i EUs arveforordning og anvender den aldri selv, men Portugal er EU-land og bruker forordningen fullt ut i egne saker, også når avdøde er norsk statsborger. Det er altså ikke Norges standpunkt som avgjør noe som helst for Magdalena. Det er Portugals. Situasjonen ligner i grunnen den en nordmann fast bosatt utenfor Europa havner i, bortsett fra at innenfor EU finnes det i det minste et felles regelverk landene forholder seg til, mens Norge selv står helt utenfor akkurat det systemet.

Hovedregelen i forordningen: retten der du bodde sist

Forordningens hovedregel er enkel å forstå, men konsekvensene er ikke alltid det: det er retten i det landet avdøde sist hadde fast bosted i, som gjelder for hele arveoppgjøret, ikke bare for eiendeler i det landet. For Magdalena betyr dette at portugisisk arverett, ikke norsk, som utgangspunkt ville styrt fordelingen av alt hun etterlater seg, uavhengig av om formuen består av norske bankinnskudd, den portugisiske leiligheten eller noe helt tredje. Dette er en vesentlig annen tilnærming enn den norske, der eiendom i Norge som regel behandles etter norske regler uavhengig av hvor avdøde bodde.

Lovvalg: å velge norsk rett i testamentet

Forordningen åpner likevel for et unntak av stor praktisk betydning: den som omfattes av den, kan i testament velge at loven i landet han eller hun er statsborger av, skal gjelde i stedet for bostedslandets. For Magdalena betyr dette at hun kan skrive et testament der hun uttrykkelig velger norsk arverett, og portugisiske myndigheter skal da respektere det valget når boet hennes en dag skal gjøres opp, selv om hun fortsatt bor i Portugal på dødsfallstidspunktet. Hvordan en slik lovvalgsklausul faktisk formuleres og hva den kan styre, er verdt å sette seg grundig inn i før man skriver noe som helst.

Hva det betyr for pliktdel og uskifte hvis norsk rett ikke gjelder

Uten et bevisst lovvalg risikerer nordmenn bosatt i EU å miste ordninger de tar for gitt hjemmefra. Uskifte, altså gjenlevende ektefelles rett til å overta boet uten å skifte med en gang, er en typisk nordisk konstruksjon uten noe direkte motstykke i mange andre europeiske rettssystemer, og kan falle bort dersom bostedslandets rett legges til grunn i stedet for norsk. Reglene om pliktdel for barn finnes riktignok i de fleste europeiske land i en eller annen form, men beløpsgrenser, andeler og hvem som er beskyttet, kan avvike betydelig fra de norske reglene i arveloven § 50. Magdalena innså at samboeren hennes, som ikke er gift med henne, kunne stå i en helt annen posisjon etter portugisisk rett enn han ville gjort etter norske samboerregler, siden reglene om samboeres arverett er en typisk norsk og nordisk konstruksjon som ikke uten videre finnes i land der ekteskap i praksis er den eneste anerkjente familieformen med automatisk arverett.

Hvorfor dette bør avklares mens du lever, ikke etterpå

Lovvalget må gjøres i testament mens du fortsatt lever og har testasjonsevne, og det nytter ikke å vente til situasjonen oppstår, siden ingen kan skrive testament på vegne av en avdød. Magdalena satte i gang arbeidet med et testament kort tid etter at hun forsto rekkevidden av spørsmålet, med bistand fra en advokat som kjenner både norsk og portugisisk arverett, en kombinasjon som ikke alltid er lett å finne, men som er verdt å lete etter når det er egen fremtidig trygghet og samboerens rettigheter det står om. Hun tok samtidig kontakt med en lokal portugisisk advokat for å få bekreftet at et testament satt opp etter norske formkrav faktisk ville bli anerkjent av portugisiske myndigheter den dagen det fikk betydning, i stedet for å oppdage eventuelle formfeil først når det var for sent å rette dem.

Kort oppsummert

• EU arveforordning Norge er ikke bundet av, men et EU-land du bor i, kan likevel bruke den fullt ut på din arv.
• Hovedregelen er at retten i landet du sist hadde fast bosted i, styrer hele arveoppgjøret, ikke bare eiendeler i det landet.
• Forordningen tillater at du i testament velger statsborgerskapslandets rett i stedet for bostedslandets.
• Uten et slikt lovvalg kan norske ordninger som uskifte og deler av pliktdelsvernet falle bort til fordel for bostedslandets regler.
• Lovvalget må gjøres i testament mens du lever, og bør avklares tidlig, særlig hvis du har samboer eller særkullsbarn.