Uskifte og borettslagsandel: hva gjenlevende må vite
Når gjenlevende ektefelle sitter i uskifte, rår hun over uskifteformuen som en eier, og det gjelder også borettslagsandelen. Hun må bo i og betale for boligen etter reglene i borettslaget, akkurat som andre andelseiere. Arvingene får ikke sin del av andelen før uskifteboet skiftes. Retten til uskifte kan falle bort ved nytt ekteskap, og arvinger kan kreve skifte i flere situasjoner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik kommer andelen inn i uskifteboet
Når en ektefelle dør, har den lengstlevende rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes arvinger etter loven. Det følger av arveloven § 14. Er det særeie, krever det ektepakt, bestemmelse fra giver eller testator, eller samtykke fra arvingene. Har den avdøde særkullsbarn, må disse samtykke, jf. arveloven § 15.
Borettslagsandelen følger med i uskifteformuen. Det er ikke noe eget vedtak eller dokument som flytter den. Den gjenlevende fortsetter som andelseier overfor laget.
Husk fristen. En ektefelle som vil bruke retten til uskifte, skal sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet, jf. arveloven § 19.
Hva den gjenlevende kan gjøre med andelen
Etter arveloven § 22 rår den lengstlevende i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale. Det betyr at hun bor i leiligheten, betaler felleskostnadene og tar vare på den. Hun kan i utgangspunktet også selge andelen, og pengene går da inn i uskifteformuen.
Gaver er et unntak. Hun kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Skal hun overføre andelen til ett av barna som forskudd på arv, krever det at de andre får tilsvarende, eller at de samtykker.
Overfor borettslaget har hun de samme pliktene som alle andre. Hun må betale felleskostnadene, vedlikeholde det som er andelseierens ansvar, og følge vedtekter og ordensregler. Utleie reguleres av borettslagslovens vanlige regler om bruksoverlating, med kort utleie i inntil 30 døgn i året som en av mulighetene. Loven bruker «døgn», ikke «dager».
Hva arvingene har krav på mens uskiftet varer
Arvingene eier ikke andelen mens uskiftet varer. De har en forventning om arv, og den blir først konkret når uskifteboet skiftes. De kan derfor ikke kreve å få bo i leiligheten, ikke kreve husleie og ikke kreve å få en del av andelen utlevert.
De har likevel noen sikringer. Retten til uskifte faller bort hvis den gjenlevende gifter seg på nytt, jf. arveloven § 27. En arving kan kreve skifte hvis den gjenlevende har hatt samboer i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren. Etter § 28 kan en arving også kreve skifte hvis den gjenlevende rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
Det betyr at en andel som er verdt mye, ikke kan forsvinne i hendene på den gjenlevende uten at arvingene har noen mulighet til å gripe inn.
Ragnhild og de to barna
Ragnhild er 72 år og bor i en toroms i et borettslag. Mannen Torvald dør. De hadde felleseie, og barna Silje og Kasper er felles barn. Ragnhild melder uskifte til tingretten innen 60 dager. Andelen blir værende på hennes navn hos laget, og hun fortsetter å betale 6 200 kroner i måneden i felleskostnader fra pensjonen.
To år senere selger hun andelen fordi hun vil flytte til en omsorgsbolig. Salget gir 3,1 millioner kroner, og hele beløpet blir en del av uskifteformuen. Silje og Kasper kan ikke kreve noe av det før Ragnhild dør eller de skifter. Da Ragnhild dør, skiftes uskifteboet. Det som er igjen av salgssummen og resten av formuen, fordeles mellom Silje og Kasper. Andelen finnes ikke lenger, så det er pengene som deles.
Når den avdøde hadde barn fra tidligere forhold
Har den avdøde særkullsbarn (barn som ikke er felles med den gjenlevende) eller livsarvinger etter dem, har den gjenlevende bare rett til uskifte med dem hvis de samtykker, jf. arveloven § 15. Samtykket kan gis med vilkår. Er barnet mindreårig, må både verge og statsforvalter samtykke. For en borettslagsandel betyr det at andelen bare kan ligge i uskifteboet hvis særkullsbarna har sagt ja. Sier de nei, har hun ikke rett til uskifte med dem, og boet må skiftes i forhold til dem. Se også artikkelen om uskifte med særkullsbarn.
Når uskifteboet skiftes og arvingene overtar andelen
Hvis andelen ennå ikke er solgt når uskifteboet skiftes, kan den deles på arvingene som en del av arveoppgjøret. Skal flere eie andelen sammen, gjelder borettslagsloven § 5-2. Eier flere en andel sammen, regnes det som overlating av bruken hvis noen av eierne ikke bor i boligen. Reglene om det er strenge nok til at arvingene bør bli enige om hvem som skal overta, og hvem som skal få sin del på annen måte.
Den som overtar andelen, går inn i pliktene overfor laget, blant annet å betale felleskostnadene. Eventuelle gebyrer for arbeid med eierskiftet reguleres av § 4-6 og kan bare kreves av den som avhender andelen. Les mer om arv av andel i borettslag.
Kort oppsummert
- Borettslagsandelen inngår i uskifteformuen, og den gjenlevende ektefellen rår over den som en eier.
- Hun må oppfylle pliktene overfor laget, som å betale felleskostnadene og følge vedtektene.
- Arvingene får ikke andelen før uskifteboet skiftes, men kan kreve skifte i bestemte situasjoner.
- Uskifte krever melding til tingretten innen 60 dager, og retten faller bort hvis den gjenlevende gifter seg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.