Tom kasse – kan jeg betale leverandørene før merverdiavgiften?

Else måtte velge mellom to fakturaer på samme dag

Else drev et lite cateringfirma og satt en fredag med akkurat nok penger på konto til å dekke enten den kritiske matvareleverandøren, som ellers ville stanse all levering fra mandag, eller neste avdrag på et lån hun hadde tatt opp i banken. Hun visste at å prioritere kreditorer tom kasse ikke var en beslutning hun kunne ta uten å tenke gjennom konsekvensene, både for driften de neste ukene og for hva som kunne komme til å bli gransket dersom det verste skjedde.

Det finnes ingen lovbestemt rekkefølge du må følge

Mange tror det finnes en fast, lovbestemt rekkefølge for hvem som skal betales først når pengene ikke strekker til. Det gjør det ikke, i alle fall ikke for et selskap som fortsatt er i drift og ikke har begjært oppbud. Så lenge selskapet ikke er insolvent i lovens forstand, altså varig ute av stand til å dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller, jf. konkursloven § 61, står styret i utgangspunktet fritt til å prioritere hvilke fakturaer som betales når. Det som derimot ikke er fritt, er hvordan denne friheten brukes dersom selskapet likevel går konkurs kort tid etter.

Omstøtelse: betalinger kan bli reversert av boet i etterkant

Går selskapet konkurs, kan konkursboet under nærmere vilkår kreve betalinger som ble gjort de siste tre månedene før fristdagen omstøtt etter dekningsloven § 5-5, dersom betalingen innebærer en utilbørlig begunstigelse av én kreditor på bekostning av de andre. For nærstående parter, som familie eller selskaper styremedlemmet selv kontrollerer, gjelder en lengre periode enn for vanlige kreditorer. Betalte Else altså banken raskt tilbake mens flere andre leverandører sto ubetalt i månedene før en eventuell konkurs, er nettopp den typen betaling boet vil se nærmere på. Det samme gjelder om Else i en slik periode betaler seg selv utbytte eller lønn utover det vanlige, mens andre fakturaer blir liggende.

Hvem det faktisk lønner seg å prioritere i praksis

I det daglige er det sjelden juss som avgjør Elses valg, det er hvem som kan stanse driften raskest. En kritisk leverandør som stopper leveransen umiddelbart ved forsinket betaling, kan lamme hele virksomheten samme uke. En bank med sikkerhet i selskapets eiendeler har derimot ofte bedre dekning uansett, og tåler i praksis noen ukers forsinkelse bedre enn en liten leverandør uten sikkerhet. Det er denne typen vurdering, ikke en formell rangering i loven, som i praksis styrer hvem som betales først når kassen er tom. Else endte opp med å betale matleverandøren fullt ut og be banken om en kort betalingsutsettelse, en løsning banken for øvrig aksepterte fordi den selv hadde interesse av at driften fortsatte.

Når prioriteringen selv blir grunnlag for ansvar

Det som kan utløse styreansvar etter aksjeloven § 17-1, er ikke selve valget om å prioritere én kreditor. Det er situasjoner der styret fortsetter å betale seg selv, nærstående eller enkelte utvalgte kreditorer fullt ut, mens selskapet samtidig lar andre kreditorer stå helt ubetalt og allerede vet at selskapet ikke vil kunne gjøre opp for seg. Har Else derimot fordelt de begrensede midlene ut fra en saklig vurdering av hva som holder driften i live lengst, og kan vise til at vurderingen faktisk ble gjort bevisst, står hun langt tryggere enn om hun bare betalte den som ringte høylytt sist.

Når du bør hente inn ekstern hjelp før, ikke etter

Står du i en situasjon der du må prioritere mellom kreditorer over lengre tid, ikke bare én enkelt fredag, er det verdt å hente inn en regnskapsfører eller advokat med erfaring fra denne typen likviditetskrise før du fortsetter å ta beslutningene alene. En slik gjennomgang koster ofte lite sammenlignet med risikoen ved å prioritere feil måned etter måned, særlig fordi en rådgiver kan hjelpe med å dokumentere at prioriteringene faktisk var saklig begrunnet underveis, ikke bare i etterpåklokskapens lys. Er selskapet allerede insolvent, er det på dette tidspunktet også verdt å avklare om plikten til å begjære oppbud har inntrådt, i stedet for å fortsette å prioritere mellom kreditorer som om driften kunne fortsette som normalt. Du finner mer om styrets ansvar for skatt og merverdiavgift og om når styret har plikt til å begjære oppbud.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen lovfestet rekkefølge for å prioritere kreditorer tom kasse, så lenge selskapet ikke er insolvent etter konkursloven § 61.
• Betalinger til enkeltkreditorer de siste tre månedene før en konkurs kan bli omstøtt av boet etter dekningsloven § 5-5.
• Nærstående kreditorer, som familie eller egne selskaper, rammes av strengere regler og lengre tidsperiode enn ordinære kreditorer.
• I praksis styres prioriteringen mest av hvem som kan stanse driften raskest, ikke av en formell rangering i loven.
• Systematisk favorisering av enkelte kreditorer mens selskapet visste det ikke kunne gjøre opp for seg, kan utløse personlig styreansvar.