På denne siden
På denne siden
Skatt og avgift

Kan jeg trekke fra strøm og internett jeg betaler for leietakeren?

4 min lesetid|skatteloven
Kort svarJA

Ja, ved skattepliktig utleie kan du trekke fra strøm og internett du betaler for leietakeren, når beløpet er med i leien eller refusjonen du fører som inntekt. Betaler leietakeren strøm og internett selv, har du hverken inntekt eller kostnad. Er utleien skattefri, gir den heller ikke fradrag for kostnader. Deler dere måler eller abonnement, kan du bare trekke fra leietakerens del.

Bygger på§ 6-1§ 5-20§ 7-10skatteloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hovedregelen: kostnader for å få inntekten

Skatteloven § 6-1 gir fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Private kostnader gir ikke fradrag. Strøm og internett du betaler for leietakeren, er en slik kostnad ved utleien, så lenge leien er skattepliktig kapitalinntekt etter skatteloven § 5-20. Du trekker dem fra i samme år som du fører leien.

Det er ikke utgiften i seg selv som gir fradraget, men sammenhengen med inntekten. Betaler du strømmen fordi det er avtalt at den er med i leien, er den en del av det du leverer mot leie. Da hører utgiften til inntekten.

Regelen gjelder både for hele boliger du leier ut og for utleiedelen av en bolig du bor i, forutsatt at utleien er skattepliktig.

Når strøm og internett er med i leien

Er leien 14 000 kroner i måneden og dekker strøm og internett, fører du hele leien som inntekt. Strøm- og internettregningene fører du som kostnader. Det er brutto leie som er inntekten, og kostnadene trekkes fra.

Du trenger ikke dele leien opp i husleie og strøm i skattemeldingen. Det er summen leietakeren betaler som er inntekten.

Ta vare på strømregningene fra nettselskapet og strømleverandøren, og regningene eller avtalen for internettabonnementet. Skattemyndighetene kan be om dokumentasjon for fradrag du har ført, og da er regningene beviset ditt.

Når leietakeren refunderer strøm og internett

Mange avtaler at leietakeren betaler et fast beløp i måneden for strøm, eller at han eller hun refunderer det du har lagt ut. Beløpet du får, er også inntekt, siden det er penger du får fra leietakeren i forbindelse med utleien. Kostnaden du har, fører du som fradrag. Resultatet er ofte null eller nær null.

Lar du leietakeren i stedet ha egen strømavtale og egen internettavtale i sitt navn, har du hverken inntekt eller kostnad. Da er det ingenting å føre.

Får leietakeren refundert mer enn du betaler, er overskuddet inntekt. Dekker beløpet mindre enn kostnaden, er det bare den delen du selv bærer som gir fradrag.

Delt måler og felles abonnement

Bor du selv i boligen og leier ut en del, deler dere ofte strøm og internett. Da er det bare leietakerens del som kan trekkes fra. Resten er private kostnader.

Er det ikke separat måler, må du fordele rimelig. Vanlige fordelingsnøkler er areal, antall personer eller målinger av forbruket. Loven har ikke en fast regel for hvordan du skal fordele, men fordelingen må være forsvarlig og la seg forklare.

Samme prinsipp gjelder for internett. Har du et abonnement du uansett ville hatt, er det ikke økningen leietakeren medfører alene du kan føre, men en rimelig andel av abonnementet.

Når fradraget faller bort

Er utleien skattefri etter § 7-2, for eksempel utleie av sokkelen i boligen du bor i, er leien ikke inntekt. Fradragsretten i § 6-1 gjelder kostnader til å erverve skattepliktig inntekt, så du får heller ikke fradrag for strøm og internett.

Er utleien skattepliktig etter sjablongregelen i § 7-2 annet ledd, som gjelder blant annet utleie av fritidsbolig og korttidsutleie, regnes bare 85 prosent av leien over 15 000 kroner som inntekt. Da er kostnadene i praksis dekket av sjablongen, og du får ikke føre dem i tillegg.

Eksempel

Nina og leieavtalen med strøm inkludert

Nina Eriksen leier ut en leilighet i Kristiansand for 14 000 kroner i måneden, inkludert strøm og internett. Hun bor ikke selv i leiligheten, så utleien er skattepliktig. Leien for året er 168 000 kroner.

Strømmen koster i gjennomsnitt 1 100 kroner i måneden, til sammen 13 200 kroner. Internett koster 450 kroner i måneden, altså 5 400 kroner. I tillegg har hun 16 800 kroner i vedlikehold av utleieboligen og 6 200 kroner i forsikring og avgifter.

Fradraget for strøm og internett er 13 200 pluss 5 400, altså 18 600 kroner. Sammen med de andre kostnadene blir fradraget 41 600 kroner. Netto leieinntekt er 168 000 minus 41 600, altså 126 400 kroner.

Hadde Nina i stedet leid ut en sokkel i boligen hun selv bor i, og brukt mer enn halvparten av boligen selv, ville leien vært skattefri. Da hadde hun hverken skattet av leien eller fått fradrag for strøm, internett og de andre kostnadene.

Kort oppsummert

  • Ved skattepliktig utleie kan du trekke fra strøm og internett du betaler for leietakeren.
  • Fradraget forutsetter at leien eller refusjonen er tatt med som inntekt.
  • Betaler leietakeren selv, har du hverken inntekt eller fradrag.
  • Ved delt måler eller abonnement kan du bare trekke fra leietakerens andel.
  • Ved skattefri utleie, og ved sjablongregelen for fritidsbolig, er det ikke fradrag for strøm og internett.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak