Tjenestepensjon i ny jobb: spørsmål du bør stille før du takker ja
Før du takker ja til en ny jobb kan du spørre om fem ting når det gjelder tjenestepensjon: om du blir med i ordningen fra første dag, hvor stor del av lønnen arbeidsgiveren setter av, hva slags ordning det er og hvem som forvalter den, hva som skjer med pensjon du har fra før, og om bedriften har AFP. Loven setter et gulv på 2 prosent av lønn opp til 12 G for bedrifter som må ha ordning, så svaret på sats kan variere mye. Du har rett til skriftlig informasjon om ordningen, også før du er medlem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pensjonen er en del av lønnen din, bare utsatt. To jobbtilbud med samme månedslønn kan gi veldig ulik pensjon. Her er spørsmålene som avgjør forskjellen, og hva loven sier om hvert av dem.
Tjenestepensjon i ny jobb: spørsmål om opptak og sats
Opptak: ordningen skal omfatte alle arbeidstakere som har fylt 13 år, med mindre noe annet følger av loven eller forskriften. Du tas opp når du har fått lønn som tilsvarer det som skal rapporteres i a-meldingen. Regelverket kan sette lavere eller ingen minstekrav, og har det ingen krav, er du med fra første arbeidsdag (innskuddspensjonsloven § 4-2). Spør derfor om det er et krav til minstelønn før du tas opp.
Sats: bedrifter med plikt til tjenestepensjon må sette av minst 2 prosent av lønn opp til 12 G (otp-loven § 4). Over det er satsen opp til bedriften. Taket i en innskuddsordning er 7 prosent av lønn inntil 12 G, med et tilleggsinnskudd på høyst 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G. Tjener du over 7,1 G, kan du spørre om det er et tilleggsinnskudd for den delen av lønnen.
Lønnsgrunnlag: innskuddsplanen kan bestemme at overtid, skattepliktige naturalytelser, utgiftsgodtgjørelser og varierende tillegg ikke teller, eller at det trekkes fra inntil 10 prosent av lønnen (§ 5-5). Har du mye overtid eller bonus, kan det bety noe.
Hva slags ordning og hvem forvalter den
Arbeidsgiveren kan ha en innskuddsordning, en hybridordning etter tjenestepensjonsloven eller en ytelsesordning etter foretakspensjonsloven. De gir ulik pensjon og ulik risiko. Spør hvilken det er, og hvilken leverandør den ligger hos.
Er det en innskuddsordning, spør om pengene investeres i en felles portefølje eller på en egen konto der du kan velge selv. Arbeidsgiveren skal gi deg informasjon om investeringsvalget som er gjort, herunder risiko, forventet avkastning og kostnader (§ 2-7 andre ledd). Du kan be om skriftlig oversikt over regelverket, og forskriften sier at informasjon skal gis til nye arbeidstakere ved ansettelse, også før de er medlemmer.
Spør også om de ansatte har en styringsgruppe. I ordninger med 15 eller flere medlemmer skal det være en styringsgruppe der minst én er valgt av og blant medlemmene.
Hva skjer med pensjonen du har fra før
Har du pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber, kan de bli overført til egen pensjonskonto hos den nye arbeidsgiverens leverandør. Det skjer hvis ordningen forvaltes med kollektiv portefølje eller egen konto, og du ikke har reservert deg innen tre måneder etter at du har fått informasjon (§ 3-6). Kostnader til forvaltning av pensjon du har fra før, dekkes av deg selv.
Spør derfor: Hvilke kostnader og investeringsvalg får jeg for de gamle pengene hvis de overføres? Svaret skal du få skriftlig før overføringen, men det er nyttig å vite før du takker ja.
Uføre, AFP og andre tillegg
Skal bedriften ha en ordning etter otp-loven, må regelverket gi innskuddsfritak ved uførhet hvis uføregraden er 20 prosent eller mer. Fritaket gjelder til du fyller 67, og arbeidsgiveren dekker kostnaden i tillegg til innskuddet (otp-loven § 4 tredje ledd). Spør om dette gjelder, og om det finnes en egen forsikring for uføre og etterlatte.
Spør også om bedriften har AFP i privat sektor. Nav oppgir blant annet at du må ha jobbet i en AFP-bedrift i minst 20 prosent stilling i sju av de siste ni årene før uttak. Hvilke vilkår som gjelder, står i artikkelen om AFP i privat sektor.
Sara
Sara har to tilbud. Bedrift A tilbyr 650 000 kroner i lønn og pensjon på 2 prosent, altså 13 000 kroner i året. Bedrift B tilbyr 620 000 kroner og 5 prosent, altså 31 000 kroner.
Forskjellen i lønn er 30 000 kroner før skatt. Forskjellen i pensjonssparing er 18 000 kroner. Pensjonen kommer ikke til utbetaling før hun er 62 år, og lønnen kan hun bruke nå.
Hun spør bedrift B om fire ting: om det er en investeringsvalgordning, hvem leverandøren er, om overtidsbetaling teller med i grunnlaget, og om hun blir tatt opp fra første dag. Svarene er skriftlige. Bedriften tar ikke med overtid, og sier at hun blir med fra første dag.
Sara velger ikke ut fra pensjonen alene. Hun vet nå hva forskjellen er i kroner, og kan veie det mot lønn og andre forhold.
Kort oppsummert
- Spør om du blir med fra første dag. Regelverket kan sette krav til minstelønn, men trenger ikke.
- Bedrifter med plikt til tjenestepensjon må sette av minst 2 prosent av lønn opp til 12 G. Satsen over det varierer, og taket er 7 prosent av lønn til 12 G pluss tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G.
- Spør hva som regnes som lønn, hva slags ordning det er, og hvem som forvalter den.
- Spør hva som skjer med pensjonskapitalbevis du har fra før, og om bedriften har AFP.
- Du har rett til skriftlig informasjon om ordningen, også før du er medlem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.