Kan jeg tipse en avis uten at navnet mitt kommer frem?

Hva kildevernet gir deg

Det rettslige kildevernet står i straffeprosessloven § 125 for straffesaker og i tvisteloven § 22-11 for sivile saker. Redaktøren og de som har fått kjennskap til kilden gjennom arbeid i redaksjonen, kan nekte å svare på hvem som er kilden. Retten kan bare i helt særlige tilfeller pålegge dem å gjøre det. Lovteksten finner du i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11.

I tillegg har pressen egne etiske regler, Vær Varsom-plakaten, som pålegger redaksjonene å verne kildene sine. Plakaten er ikke lov, og et brudd gir ikke deg et rettslig krav. Pressen tar den likevel alvorlig, og brudd kan bringes inn for Pressens Faglige Utvalg.

Avtal anonymiteten før du forteller

Det praktiske rådet er å gjøre avtalen først. Si ifra at du vil være anonym før du gir fra deg opplysninger du ikke kan eller vil stå bak med navn. Spør hva redaksjonen forstår med «anonym» (kjenner bare journalisten deg, eller også redaktøren?), og hvordan de vil lagre det du sender.

Du kan også tipse uten å oppgi navn i det hele tatt, for eksempel ved å sende et skriftlig tips fra en adresse som ikke kan knyttes til deg. Da kan ikke redaksjonen røpe noe den ikke vet. Ulempen er at journalisten ikke kan stille oppfølgingsspørsmål eller sjekke om du er troverdig, og anonyme tips blir derfor ofte vanskeligere å bruke.

Når innholdet røper deg

Selv om redaksjonen ikke sier noe, kan innholdet i saken peke på deg. Hvis bare tre personer hadde tilgang til et dokument, og detaljene står i avisen, er det lett å gjette. Det samme gjelder dersom du har sendt noe fra jobbtelefonen eller jobbmailen, eller har lastet ned filer som arbeidsgiveren kan se i en logg.

Kildevernet hindrer ikke at andre får vite det på andre måter. Det gjelder bare det redaksjonen selv vet og kan bli spurt om. Det betyr at du bør tenke igjennom hvilke spor du legger igjen, og hvem som kan sette sammen tilgjengelig informasjon.

Har du taushetsplikt?

Den store usikkerheten for mange tipsere er taushetsplikten. Mange som jobber i helsetjenesten, forvaltningen og andre steder, har lovbestemt taushetsplikt. Etter straffeloven § 209 straffes den som krenker taushetsplikt som følger av lovbestemmelse eller forskrift med bot eller fengsel inntil 1 år. For ansatte i statlige og kommunale organer gjelder det også etter at arbeidet er avsluttet.

Taushetsplikten er ikke ensbetydende med at du aldri kan si fra om noe galt. Arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (§ 2 A-1). Du kan alltid varsle internt eller til en offentlig tilsynsmyndighet (§ 2 A-2). Varsling til media er tillatt dersom du er i aktsom god tro, varselet gjelder kritikkverdige forhold med allmenn interesse, og du først har varslet internt eller har grunn til å tro at det ikke vil være hensiktsmessig (§ 2 A-2 tredje ledd). Hva som gjelder for akkurat deg og ditt yrke, må du undersøke før du tipser. Mer om varsling står i retten til å varsle om kritikkverdige forhold.

Blir du utsatt for gjengjeldelse etter at du har varslet i tråd med reglene, er det forbudt etter § 2 A-4. Hvis du legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har skjedd, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd (fjerde ledd).

Kort oppsummert

• Redaksjonen kan nekte å oppgi hvem som har tipset, i både straffesaker og sivile saker. Retten kan bare i helt særlige tilfeller pålegge dem å røpe kilden.
• Pressens egne etiske regler forplikter redaksjonene til å verne kildene sine, men reglene er ikke lov.
• Avtal anonymiteten før du forteller, og tenk på hvilke spor du legger igjen når du tipser anonymt.
• Har du lovbestemt taushetsplikt, kan det være straffbart å bryte den. Arbeidsmiljøloven gir rett til å varsle om kritikkverdige forhold på bestemte vilkår.