Journalisten ringer om saken min – kan jeg stoppe artikkelen?

Har Eivind egentlig svarplikt overfor journalisten

En journalist kan publisere en sak uten samtykke fra den som omtales, og det finnes ingen generell rettslig plikt til å svare når pressen tar kontakt. Eivind kan derfor trygt la telefonen gå til svarer, eller svare kort at han ikke ønsker å kommentere saken, uten at dette i seg selv gjør noe verre for ham juridisk sett. Mange opplever instinktivt at det å ikke svare fremstår mistenkelig, men taushet er et fullt lovlig valg, og journalisten har uansett rett til å publisere det hun har av informasjon fra andre kilder. Det Eivind bør tenke gjennom, er ikke om han har plikt til å svare, det har han ikke, men om det taktisk sett tjener ham bedre å gi sin versjon av saken før artikkelen står på trykk, enn å la den stå ubesvart.

Samtidig imøtegåelse: retten til å bli hørt før publisering

Selv om Eivind ikke har plikt til å svare, har journalisten en presseetisk plikt til å gi ham mulighet til såkalt samtidig imøtegåelse dersom artikkelen inneholder sterke beskyldninger mot ham. Dette betyr at journalisten skal kontakte ham og gi ham anledning til å komme med sitt syn før publisering, ikke bare informere ham om at saken kommer. Unnlater journalisten dette ved sterke beskyldninger, er det et brudd på god presseskikk som kan tas opp med PFU i etterkant. Manglende imøtegåelse fra journalistens side kan dessuten svekke avisas egen aktsomhetsargumentasjon dersom noe av innholdet senere skulle bli utfordret som en uriktig ærekrenkende påstand, siden retten legger vekt på om den omtalte fikk anledning til å korrigere feil før publisering.

Tilsvarsretten etter at artikkelen er publisert

Har artikkelen allerede kommet på trykk uten at Eivind fikk uttale seg tilstrekkelig, eller føler han seg direkte angrepet av innholdet, har han en presseetisk tilsvarsrett som gir ham mulighet til å komme med et eget svar i samme medium. Dette er ikke det samme som en rett til å få artikkelen endret eller fjernet, det er en rett til å få sin egen versjon presentert ved siden av den opprinnelige saken. Er det selve påstandene i artikkelen, ikke bare det å bli omtalt, som er usanne, er det ærekrenkelsesvernet, ikke identifiseringsreglene, som blir avgjørende, se ærekrenkelse er ikke lenger straffbart for de sivile stegene som gjelder da. Nekter avisa å gi Eivind tilsvar til tross for en berettiget henvendelse, kan også dette tas opp med PFU som et eget forhold.

Hva Eivind kan gjøre for å påvirke fremstillingen uten å nekte alt

Et alternativ mellom å ikke svare i det hele tatt og å stille til et fullt intervju, er å gi journalisten en kort, skriftlig uttalelse med de faktaopplysningene Eivind mener er viktigst at kommer med i saken. En slik uttalelse gir ham større kontroll over egen ordlyd enn et muntlig intervju gjør, samtidig som journalisten får noe konkret fra hans side å vise til i artikkelen. Mange journalister aksepterer en skriftlig uttalelse som del av samtidig imøtegåelse, selv om de gjerne skulle hatt et lengre muntlig intervju i tillegg. Er Eivind bekymret for at uttalelsen kan bli klippet og brukt ute av sammenheng, kan han be om å få se nøyaktig hvordan sitatet hans gjengis før publisering, noe seriøse redaksjoner normalt er villige til å imøtekomme for enkeltsitater, selv om de sjelden lar kilder godkjenne hele artikkelen på forhånd.

Hvorfor det er så vanskelig å stoppe en artikkel på forhånd

Å stoppe selve publiseringen før den skjer er mulig i prinsippet gjennom en midlertidig forføyning, men domstolene praktiserer dette svært restriktivt, nettopp av hensyn til ytrings- og pressefriheten. Terskelen ligger langt høyere enn for å kreve noe fjernet eller korrigert i etterkant, og gis normalt bare i helt spesielle unntakstilfeller der skaden av selve publiseringen fremstår som umulig å rette opp i ettertid. For de fleste, inkludert Eivind, er det derfor langt mer realistisk å jobbe med imøtegåelse før publisering og tilsvar etterpå, enn å håpe på å stanse artikkelen fullstendig. Har avisa i tillegg tidligere navngitt noen på et lignende, tidlig tidspunkt i en sak, kan det være nyttig bakgrunn å se hvordan en tilsvarende situasjon ble håndtert der, se avisa navnga meg i en straffesak. Har artikkelen i tillegg blitt spredt videre i sosiale medier utover selve nyhetssaken, gjelder egne fremgangsmåter når du vil ha slikt innhold fjernet, se slik fjerner du innhold som er ærekrenkende. Eivind bør uansett minne seg selv på at de fleste enkeltsaker i lokale medier har kort levetid i offentlighetens bevissthet, selv om det sjelden føles slik mens man selv står midt oppe i den. Fokuserer han energien sin på å svare presist og rolig der det faktisk er nødvendig, fremfor å bruke krefter på å bekjempe hele oppslaget, kommer han vanligvis bedre ut av situasjonen enn om han hadde forsøkt å kjempe mot selve det at saken ble omtalt i utgangspunktet.

Kort oppsummert

• Du har ingen plikt til å svare en journalist som tar kontakt om saken din.
• Ved sterke beskyldninger skal journalisten gi deg mulighet til samtidig imøtegåelse før publisering.
• Tilsvarsretten gir deg mulighet til å komme med et eget svar etter at artikkelen er publisert.
• Å stoppe en artikkel før den publiseres er mulig i prinsippet, men skjer bare i helt spesielle unntakstilfeller.