Hva er tilbakebetaling av innbetalt kapital, og er det skattefritt?
Tilbakebetaling av innbetalt kapital er penger du får tilbake av det som ble betalt inn i aksjene, og loven regner det ikke som utbytte. Du betaler derfor ikke utbytteskatt når pengene kommer. Til gjengjeld reduseres inngangsverdien på aksjene med beløpet, så skatten kommer senere, som større gevinst den dagen du selger. Det er altså utsatt skatt, ikke skattefrihet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som menes med innbetalt kapital
Innbetalt kapital er det aksjonærene har skutt inn i selskapet: aksjekapitalen, og overkurs (det som ble betalt utover aksjens pålydende da aksjene ble utstedt). Når selskapet betaler noe av dette tilbake til aksjonærene, er det en tilbakebetaling av innbetalt kapital. Det er en annen type utdeling enn utbytte, som er avkastning av selskapets overskudd.
Reglene står to steder. Skatteloven § 10-11 annet ledd definerer utbytte som enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær, og sier deretter at dette ikke gjelder tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Skatteloven § 10-35 sier hva som skjer med inngangsverdien.
Tilbakebetaling av innbetalt kapital og skatt: hvorfor det ikke er utbytte
Utbytte er skattepliktig for personlige aksjonærer, med fradrag for skjerming og oppjustering med 1,72. Tilbakebetaling av innbetalt kapital er unntatt fra utbyttebegrepet. Du skal ikke føre beløpet som utbytte, og det kommer ikke inn i beregningen av skjerming mot utbytte.
Tankegangen er at du får tilbake penger du selv har satt inn. Det er ikke ny avkastning. Skatteloven fanger i stedet opp forskjellen når du selger aksjene.
En vanlig misforståelse er at «tilbakebetaling» høres ut som en gave eller noe skattefritt. Reglene gjør det til noe midt imellom: ingen skatt nå, men heller ingen varig fordel. Har du aksjer med lav inngangsverdi fra før, merker du det ekstra, fordi gevinsten ved salg da allerede er stor.
Slik reduseres inngangsverdien
Etter § 10-35 skal nedsetting av aksjekapitalen med minsking av pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunktet beløpet er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt overkurs.
Inngangsverdien er det du har betalt for aksjen, med tillegg av kostnader til megler, jf. skatteloven § 10-32 annet ledd. Når den settes ned, blir gevinsten ved et senere salg større. Gevinst er salgssum minus inngangsverdi, så en lavere inngangsverdi gir høyere gevinst.
Skjermingsgrunnlaget er aksjens inngangsverdi, jf. skatteloven § 10-12 annet ledd. Lavere inngangsverdi gir derfor også et lavere grunnlag for skjerming senere.
To unntak i § 10-11
Ikke alt som kalles innbetalt kapital, er det i skattemessig forstand. Etter § 10-11 syvende ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning (fondsemisjon), eller tilskrivning på aksjer, som innbetalt aksjekapital. Utdeling av slike beløp er utbytte.
Åttende ledd sier at utbetaling i forbindelse med nedskrivning av aksjekapitalen avregnes mot den forhøyelsen uten nytegning som ble foretatt sist. Har selskapet økt aksjekapitalen fra egne midler tidligere, er det altså den delen som regnes som utbetalt først, og da er beløpet skattepliktig utbytte.
Utbetaling ved likvidasjon (avvikling) av selskapet er en egen sak. Den regnes ikke som tilbakebetaling av kapital, men som vederlag for aksjene, jf. skatteloven § 10-37, og behandles som salg. Du bør se på meldingen fra selskapet og sjekke at beløpet er merket som tilbakebetaling av kapital og ikke som utbytte, siden de to behandles helt ulikt.
Bjørn og nedsettingen
Bjørn Eriksen eier 1 000 aksjer i et verdipapirregistrert selskap. Han kjøpte dem for til sammen 100 000 kroner. Selskapet nedsetter aksjekapitalen og betaler 30 kroner per aksje tilbake, altså 30 000 kroner til Bjørn.
Dette er tilbakebetaling av innbetalt kapital. Bjørn skal ikke betale utbytteskatt av de 30 000 kronene. Inngangsverdien på aksjene hans går ned fra 100 000 til 70 000 kroner.
Senere selger han aksjene for 150 000 kroner. Gevinsten er 150 000 minus 70 000, altså 80 000 kroner. Hadde det ikke vært for tilbakebetalingen, ville gevinsten vært 50 000 kroner. Med oppjustering på 1,72 blir skattepliktig inntekt 137 600 kroner. Med en skattesats på 22 prosent i dette eksempelet gir det 30 272 kroner i skatt, før et eventuelt fradrag for ubenyttet skjerming.
Hadde de 30 000 kronene vært utbytte, ville de i stedet blitt oppjustert til 51 600 kroner og gitt 11 352 kroner i skatt samme år, uten skjerming. Forskjellen er hvor tidlig skatten kommer, og at utbytte kan skjermes mens nedsettingen i stedet senker skjermingen.
Skjermingen beregnes for hver enkelt aksje, av inngangsverdien tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Med en skjermingsrente på 3 prosent, som her bare er et regneeksempel siden departementet fastsetter renten i forskrift hvert år, ville Bjørns årlige skjerming gått fra 3 000 til 2 100 kroner. Det er en liten forskjell hvert år, men den kommer i tillegg til den større gevinsten ved salg.
Kort oppsummert
- Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs er ikke utbytte (skatteloven § 10-11 annet ledd), så du betaler ikke utbytteskatt når den kommer.
- Inngangsverdien på aksjen reduseres med beløpet fra tilbakebetalingen, jf. § 10-35.
- Skatten er utsatt, ikke borte: gevinsten blir større ved salg, og skjermingsgrunnlaget blir lavere.
- Utbetaling ved likvidasjon regnes som salg av aksjene.
- Beløp fra fondsemisjon regnes som utbytte, ikke som innbetalt kapital.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.