Slik får du tilbake for mye trukket kildeskatt på utenlandsk utbytte
Er det trukket mer kildeskatt enn skatteavtalen tillater, må du som hovedregel kreve differansen tilbake fra skattemyndighetene i landet som trakk den. Norske skattemyndigheter betaler ikke tilbake utenlandsk skatt. Norsk fradrag gjelder skatten du faktisk må betale i utlandet, så får du refusjon, må du justere fradraget. Prosessen og fristene er ulike fra land til land.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor det trekkes for mye kildeskatt
Når et utenlandsk selskap betaler utbytte til deg i Norge, trekker landet det kommer fra ofte en kildeskatt før pengene når deg. Satsen i landets egne lover er ofte høyere enn det Norge har avtalt med landet i en skatteavtale (en avtale mellom to stater som fordeler beskatningsretten og setter tak på kildeskatten). Mer om slike avtaler står i hva en skatteavtale er.
Det skjer særlig når megleren ikke vet at du er bosatt i Norge og har krav på avtalesatsen, eller når utbyttet går gjennom flere ledd. Trekker landet mer enn avtalen tillater, har du krav på å få differansen tilbake. Kravet retter du mot landet som trakk skatten, ikke mot Norge.
Første skritt er å finne ut hva som ble trukket, og hva avtalen sier. Kildeskatten står på utbytteoppgjøret fra megleren. Avtalesatsen finner du i skatteavtalen mellom Norge og landet.
Slik går du frem for å få pengene tilbake
Først sammenligner du. Finn satsen som ble trukket, og avtalesatsen. Er satsene like, er det ikke trukket for mye, og du har ingen refusjon å kreve. Du kan i stedet kreve fradrag i norsk skatt.
Deretter spør du megleren. Noen meglere kan rette opp selv, eller de har et skjema du kan levere for å få avtalesats på senere utbytter. I USA heter slikt skjema W-8BEN. Det gjelder fremover, ikke tilbake i tid.
Så søker du om refusjon i kildestaten. Landet som trakk skatten har skattemyndigheter som behandler krav om tilbakebetaling. De har egne skjemaer, ofte på engelsk eller landets språk, og de krever dokumentasjon: utbytteoppgjør som viser brutto utbytte og trukket skatt, bevis på at du eier aksjene, og ofte en bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at du er skattemessig bosatt i Norge.
Sjekk fristen. Frister og skjemaer bestemmes av det landet som trakk skatten. Fristene kan være korte, så sjekk dem på kildestatens skattemyndigheters nettsider før du venter.
Til slutt retter du skattemeldingen din. Mer om det i neste avsnitt.
Hva dette betyr for norsk skatt
Utbytte fra utenlandske selskaper er skattepliktig i Norge, og du kan kreve fradrag i norsk skatt for kildeskatt etter skatteloven § 16-20. Fradraget gjelder «endelig fastsatt» skatt som du har betalt i landet utbyttet kommer fra. Skatt som er trukket for mye, og som du kan kreve tilbake, er ikke endelig skatt. Fradraget i Norge omfatter derfor normalt ikke den delen du har krav på å få refundert.
Fradraget er også begrenset. Etter skatteloven § 16-21 kan det ikke overstige den norske skatten som faller på utenlandsinntekten. Tidspunktet fastsettes etter hvilket år skatten hører til i kildestaten (§ 16-21 fjerde ledd).
Får du refusjon etter at du har levert skattemeldingen og fått fradrag for hele beløpet, har du fått fradrag for skatt du ikke endte med å betale. Da må du rette skattemeldingen. Skatteforvaltningsloven § 8-1 pålegger deg å varsle om feil, og du kan levere endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen (skatteforvaltningsloven § 9-4).
Aksjesparekonto: kildeskatten er ofte tapt
Er aksjene på en aksjesparekonto, er utbyttet skattefritt i Norge så lenge det blir på kontoen (skatteloven § 10-21). Da er det ingen norsk skatt å trekke fradraget fra, og kildeskatten gir derfor ikke fradrag her. Hvis kildestaten har trukket mer enn avtalen tillater, er refusjon fra kildestaten den eneste veien til å få pengene tilbake. Aksjene må uansett ligge i et EØS-land for å kunne være på kontoen.
Ingrid og det europeiske utbyttet
Ingrid Moe eier aksjer i et selskap i et europeisk land. Hun får et utbytte på 20 000 kroner. Landet trekker 25 prosent i kildeskatt, 5 000 kroner. Skatteavtalen med Norge sier at kildeskatten ikke skal være over 15 prosent, altså 3 000 kroner. Hun har dermed betalt 2 000 kroner for mye.
Ingrid laster ned utbytteoppgjøret fra megleren, ber skattemyndighetene i Norge om bekreftelse på bosted og sender et krav om refusjon til skattemyndighetene i landet. Etter noen måneder får hun 2 000 kroner tilbake.
I skattemeldingen fører hun utbyttet med 20 000 kroner og skatt betalt i utlandet med 3 000 kroner, ikke 5 000 kroner. Fradraget i norsk skatt er altså bare for den skatten hun endte med å betale. Hadde hun ført 5 000 kroner før hun fikk refusjonen, måtte hun rettet skattemeldingen.
Hva om du ikke får tilbake pengene
Noen land har tung saksbehandling, og enkelte krever at kravet kommer fra meglerhuset eller depotbanken. Er fristen ute, kan pengene være tapt. Spør megleren om de har en tjeneste for tilbakesøking, ettersom enkelte tilbyr dette mot et gebyr.
Husk at du kan få kreditfradrag i Norge for den kildeskatten du har betalt etter avtalen, så lenge aksjene ikke ligger på aksjesparekonto. Små beløp er ofte ikke verdt arbeidet, men for større utbytter kan det lønne seg.
Kort oppsummert
- Slik får du tilbake for mye trukket kildeskatt: kravet rettes til skattemyndighetene i landet som trakk skatten, ikke til Norge.
- Sammenlign trukket sats med avtalesatsen i skatteavtalen. Bare det overskytende kan kreves tilbake.
- Du må ofte dokumentere bosted i Norge og vedlegge utbytteoppgjøret. Frister bestemmes av kildestaten.
- Fradrag i norsk skatt etter § 16-20 gjelder skatten du endelig betaler. Får du refusjon, må du rette skattemeldingen.
- På aksjesparekonto gir kildeskatten ikke fradrag i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.