Hvorfor er dette et så vanlig problem?

Norge beskatter i utgangspunktet personer som er bosatt her, på deres samlede formue og inntekt uansett hvor i verden denne befinner seg — det såkalte globalinntektsprinsippet. Det betyr at en leilighet i Spania, en bankkonto i Sverige, eller aksjer i et amerikansk meglerhus, i prinsippet skal oppgis i den norske skattemeldingen, på samme måte som formue og inntekt i Norge.

Mange har imidlertid arvet eiendom eller kontoer i utlandet uten å tenke over at dette utløser norsk opplysningsplikt, eller har flyttet til Norge fra utlandet uten å bli klar over at gamle kontoer og investeringer der fortsatt er relevante for norsk skatt. Andre har rett og slett glemt en post som i utgangspunktet ble korrekt oppgitt det første året, men som falt ut av senere skattemeldinger av ren forglemmelse.

Den gode nyheten: frivillig retting

Det viktigste budskapet i denne artikkelen er dette: har Skatteetaten ikke allerede oppdaget eller varslet kontroll av forholdet, kan du normalt bruke frivillig retting til å ordne opp — og dermed unngå tilleggsskatt helt, uavhengig av hvor mange år det gjelder. Dette er beskrevet mer generelt i egen artikkel om frivillig retting, men fortjener særlig oppmerksomhet nettopp i utenlandssaker, fordi disse ofte strekker seg over mange år og kan oppleves ekstra skremmende i omfang.

Det er ikke uvanlig at slike saker involverer 5, 10 eller flere år med glemt formue eller inntekt. Jo lenger tid som har gått, desto større blir naturlig nok det samlede beløpet med skyldig skatt og renter — men selve tilleggsskatten kan altså unngås dersom du selv tar initiativ før myndighetene oppdager forholdet.

Hva bør du konkret gjøre?

1. Skaff oversikt over hele perioden. Før du kontakter Skatteetaten, er det lurt å ha en så komplett oversikt som mulig over hvilke år formuen eller inntekten har eksistert, og hvor mye den har utgjort hvert år. For en eiendom kan dette være verdivurderinger og eventuelle leieinntekter; for en konto kan det være årlige saldoer og renteinntekter.

2. Samle dokumentasjon. Kontoutskrifter, skjøter, arveoppgjør, meglerrapporter og lignende. Utenlandske banker og meglerhus kan noen ganger levere historiske oversikter på forespørsel, selv om dette kan ta tid.

3. Vurder om bistand er nødvendig. Ved flerårige og kompliserte forhold — særlig der det er snakk om flere formuesobjekter, valutaomregning over tid, eller uklarhet om verdsettelse — kan det være lurt å få bistand fra en rådgiver eller advokat med erfaring fra slike saker, slik at rettingen blir korrekt utført og du unngår nye feil i selve rettingsprosessen.

4. Kontakt Skatteetaten og gjennomfør rettingen. Lever korrigerte opplysninger for de aktuelle årene. Skatteetaten vil beregne skyldig skatt og renter, og du vil normalt unngå tilleggsskatt fordi rettingen skjer frivillig.

5. Gjør opp det skyldige beløpet. Vær forberedt på at restskatt pluss renter over flere år kan bli et betydelig beløp. Det kan være lurt å avklare med Skatteetaten om det finnes muligheter for nedbetalingsordning dersom beløpet er stort.

Hva med formue som ligger langt tilbake i tid?

Et spørsmål mange stiller er hvor langt tilbake de faktisk må rette. Her er det viktig å være ærlig: hvor mange år Skatteetaten kan gå tilbake ved ordinær endring av skattefastsetting, avhenger av sakens omstendigheter, og fristene kan være lengre ved grovere brudd på opplysningsplikten. Dette temaet er beskrevet nærmere i vår artikkel om foreldelse i skattesaker. Ved frivillig retting er praksis imidlertid gjerne at man retter for hele den perioden formuen eller inntekten faktisk har eksistert og vært urapportert, uavhengig av eventuelle formelle foreldelsesfrister — nettopp fordi hele poenget med frivillig retting er å gi et fullstendig og riktig bilde.

Er jeg det eneste som har gjort dette?

Absolutt ikke. Utenlandsformue som blir «glemt» over tid, er et av de aller vanligste temaene i denne typen saker, ikke minst fordi mange har familiære eller historiske bånd til andre land — arv, tidligere bosted, eller familie i utlandet er svært vanlige årsaker. Skatteetaten har sett dette mønsteret utallige ganger, og frivillig retting for nettopp denne typen forhold er en velkjent og godt tilrettelagt prosess. Du trenger ikke skamme deg over å ta kontakt — tvert imot er det nettopp det som forventes og som lønner seg.

Hva skjer hvis du venter i stedet?

Norge har over tid fått stadig bedre informasjonsutveksling med andre land om finansielle forhold, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om automatisk utveksling av kontoopplysninger. Dette betyr at sannsynligheten for at utenlandsk formue før eller siden blir synlig for norske myndigheter, generelt sett har økt. Venter du og håper forholdet ikke blir oppdaget, risikerer du at Skatteetaten selv finner det gjennom denne typen datautveksling eller andre kontroller — og da er muligheten til frivillig retting stengt for nettopp det forholdet. Konsekvensen kan da bli full tilleggsskatt, eventuelt skjerpet tilleggsskatt, og i de mest alvorlige tilfellene også en strafferettslig vurdering.

Et eksempel til illustrasjon

Kari arvet en leilighet i Spania fra sine foreldre for åtte år siden. Leiligheten har stått ubebodd store deler av tiden, men har vært leid ut noen måneder i året gjennom et lokalt byrå. Kari visste ikke at hun skulle føre opp verken formuesverdien eller leieinntekten i sin norske skattemelding, og har derfor aldri gjort det. Da hun leser en artikkel om temaet, blir hun bekymret og tar kontakt med en rådgiver. Sammen går de gjennom de åtte årene, henter inn dokumentasjon fra det spanske byrået, og leverer korrigerte opplysninger til Skatteetaten. Kari må betale den skatten hun skulle betalt disse årene, pluss renter — men fordi hun tok initiativet selv, før Skatteetaten hadde oppdaget forholdet, unngår hun tilleggsskatt.

Kort oppsummert

  • Norge beskatter formue og inntekt i utlandet på samme måte som i Norge, for personer bosatt her — glemt utenlandsformue er svært vanlig.
  • Frivillig retting kan normalt redde deg fra tilleggsskatt, uansett hvor mange år det gjelder, så lenge Skatteetaten ikke allerede har oppdaget forholdet.
  • Skaff full oversikt og dokumentasjon for hele perioden før du tar kontakt.
  • Du må uansett betale skyldig skatt og renter — det som spares, er tilleggsskatten.
  • Internasjonal informasjonsutveksling gjør at det ofte lønner seg å rydde opp selv, fremfor å vente og håpe.