Tilbake fra permittering: dine rettigheter når jobben starter igjen
Når du kommer tilbake fra permittering, er rettighetene dine de samme som før, med samme stilling, lønn og vilkår. Permittering er bare et midlertidig fritak fra arbeidsplikten, så arbeidsavtalen din har gjeldt hele tiden. Dagpengene stopper når du er tilbake i jobb, og du må føre arbeidet på meldekortet. Har du tatt en annen jobb i mellomtiden, kan du si opp med 14 dagers frist bare mens du fortsatt er permittert uten lønn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Rettighetene dine tilbake fra permittering
Permitteringslønnsloven § 1 definerer permittering som at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Arbeidsforholdet avsluttes ikke. Du er fortsatt ansatt, bare uten plikt til å jobbe og som regel uten lønn fra arbeidsgiver.
Det betyr at arbeidsavtalen gjelder som før:
- Du går tilbake til den stillingen du hadde, med samme stillingsprosent og arbeidsoppgaver.
- Lønnen er den samme som før. Har det kommet generelle lønnstillegg i perioden, gjelder de normalt også for deg.
- Ansiennitet regnes videre, fordi ansettelsen ikke har vært avbrutt.
Vil arbeidsgiver endre stillingen din når du kommer tilbake, gjelder de vanlige reglene. Små endringer kan ligge innenfor styringsretten. En vesentlig endring av stillingen krever enighet med deg eller en saklig endringsoppsigelse. At du har vært permittert, gir ikke arbeidsgiver noen ekstra rett til å endre avtalen.
Når du må møte på jobb igjen
Når permitteringsgrunnen faller bort, gjeninntrer arbeidsplikten. Permitteringslønnsloven har ingen egen regel om hvor lang varsel du skal ha før du må tilbake. Tariffavtaler kan ha egne bestemmelser om dette, så sjekk hva som gjelder i din bransje hvis bedriften har tariffavtale.
Det er forskjell på å bli kalt inn noen dager og på at permitteringen faktisk avsluttes. Forskrift om lønnsplikt under permittering § 3 skiller mellom arbeid som ikke avbryter permitteringen, og et avbrudd med varslingsplikt og ny arbeidsgiverperiode. Spør arbeidsgiver skriftlig om permitteringen er avsluttet, eller om du bare skal jobbe noen dager.
Delvis tilbakekalling er også vanlig. Går du fra hel permittering til å jobbe 60 prosent, er du fortsatt delvis permittert for de resterende 40 prosentene.
Dagpenger og meldekort når jobben starter igjen
Etter folketrygdloven § 4-7 kan det gis dagpenger til permitterte. Dagpengene skal erstatte tapt arbeidsinntekt. Når du er tilbake i full jobb med lønn, har du ikke lenger tapt inntekt, og dagpengene faller bort.
Du må melde deg hver fjortende dag så lenge du mottar dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-8. Før opp alle timer du har jobbet, også de første dagene etter at du er tilbake. Får du dagpenger for dager du har jobbet, kan Nav kreve pengene tilbake.
Kommer du tilbake på deltid fordi permitteringen bare er delvis avsluttet, kan du fortsatt ha rett til noe dagpenger. Om du fyller vilkårene, avhenger av hvor mye arbeidstiden din er redusert. Meld fra til Nav om endringen med en gang.
Har du tatt en annen jobb i mellomtiden?
Mange tar midlertidig jobb mens de er permittert. Når den opprinnelige arbeidsgiveren kaller deg tilbake, må du velge.
Arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd gir en arbeidstaker som er permittert uten lønn, rett til å si opp med 14 dagers frist, uansett hva arbeidsavtalen sier. Fristen regnes fra den dagen arbeidsgiver mottar oppsigelsen. Retten gjelder bare så lenge du er permittert uten lønn. Er du tilbake i jobb og får lønn, gjelder din vanlige oppsigelsesfrist.
Vil du heller bli i den nye jobben, bør du derfor si opp før permitteringen avsluttes. Sier du opp etterpå, kan du måtte jobbe en hel oppsigelsestid på én, to eller flere måneder.
Dawit og tilbakekallingen
Dawit jobber som montør i en bedrift som lager ventilasjonsanlegg. Han ble helt permittert 1. mars fordi en stor ordre ble utsatt. Han har fem års ansettelse og tre måneders oppsigelsestid i kontrakten.
I mai fikk han en midlertidig jobb i et byggefirma. 12. juni ringer sjefen og sier at ordren er i gang igjen. Dawit skal tilbake 1. juli i full stilling.
Dawit liker den nye jobben, men den varer bare ut september. Han velger å gå tilbake. Han får samme timelønn som før, og det generelle tillegget fra lønnsoppgjøret i april gjelder også for ham. Han sier opp i byggefirmaet med den fristen som står i den midlertidige avtalen, og fører de siste arbeidsdagene i juni på meldekortet.
Hadde han heller villet bli i byggefirmaet, kunne han sagt opp hos ventilasjonsbedriften med 14 dagers frist så lenge han fortsatt var permittert uten lønn. Venter han til etter 1. juli, gjelder tre måneders oppsigelsestid.
Hvis du blir permittert igjen senere
Arbeidsgiver kan permittere deg på nytt hvis det igjen oppstår mangel på arbeid. Vilkårene for permittering må da være oppfylt på nytt, og du skal få nytt varsel.
Hvor lenge arbeidsgiver kan slippe å betale lønn, regnes over tid. Fritaksperioden er 26 uker innenfor 18 måneder, jf. permitteringslønnsloven § 3. Etter forskrift om lønnsplikt under permittering § 4 forskyves perioden på 18 måneder løpende. Ukene fra den forrige permitteringen kan derfor telle med. Har du allerede vært permittert lenge, kan arbeidsgiver få lønnsplikt igjen tidligere enn du tror. Se mer i hvor lenge du kan være permittert.
Kort oppsummert
- Tilbake fra permittering er rettighetene dine de samme som før: samme stilling, lønn og vilkår.
- Ansienniteten løper videre, fordi arbeidsforholdet ikke var avbrutt.
- Dagpengene stopper når du er tilbake i full jobb, og alt arbeid skal føres på meldekortet.
- Fristen på 14 dager for å si opp gjelder bare mens du er permittert uten lønn.
- Tidligere permitteringsuker kan telle med hvis du blir permittert igjen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.