§ 4-7. Dagpenger til permitterte

Paragrafen gir permitterte rett til dagpenger. Permittering betyr at arbeidsgiveren for en tid fritar deg for arbeidsplikten fordi driften er innskrenket eller stanset. Det kan skje ved en ensidig beslutning fra arbeidsgiver eller etter avtale i det enkelte tilfelle. Dagpenger kan gis når årsaken er mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiveren ikke rår over.

Andre ledd setter en tidsgrense. Ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver kan du få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder. Departementet kan gi forskrift om å forlenge perioden. Grensen gjelder altså per arbeidsgiver, ikke for permitteringer generelt.

Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi forskrifter om dagpenger til permitterte. Forskriftene kan avvike fra loven.

Paragrafen må ses mot de øvrige vilkårene. Permitterte må også oppfylle kravet om tapt inntekt og arbeidstid i § 4-3 og minsteinntekten i § 4-4. Kravet om å være reell arbeidssøker i § 4-5 og meldeplikten i § 4-8 er andre vilkår. § 4-6 om utdanning og § 4-9 om egenandel er naboregler. § 4-10 gjelder sanksjonsperiode ved selvforskyldt arbeidsløshet, og § 4-11 definerer dagpengegrunnlaget, altså inntekten dagpengene regnes ut fra.

Eksempel: En bedrift går tregt og permitterer en ansatt helt i en periode. Den ansatte kan få dagpenger. Etter 26 uker med dagpenger innenfor 18 måneder hos samme arbeidsgiver er taket nådd, med mindre forskriften åpner for forlengelse.