Tatt for butikktyveri: slik bør du håndtere politiet og butikken

Hva butikken og vekteren kan gjøre

Stopper en vekter eller en ansatt deg ved utgangen, har de ikke samme myndighet som politiet. Etter straffeprosessloven § 176 kan enhver pågripe en mistenkt som treffes på fersk gjerning, men den som gjør det, skal straks overgi deg til politiet. Det gir ingen rett til å holde deg i timevis eller til å ta tingene dine. Å gjennomsøke lommer og veske mot din vilje hører under politiets oppgaver, og de må ha lovlig grunn.

Det betyr ikke at du bør løpe. Å stikke av skaper bare mer å forklare. Hold deg rolig, la varene bli der, og avvent politiet hvis butikken ringer dem. Det er lov å si at du ikke vil si noe mer.

Butikken kan også velge å anmelde deg uten å kalle på politiet på stedet. Mange anmelder i etterkant, og da får du brev eller telefon fra politiet senere.

Når politiet kommer

Politiet vil spørre hvem du er. Gi riktig navn og adresse. Et falskt navn gjør saken verre enn den behøver å være.

Politiet kan ta opp en forklaring fra deg, men straffeprosessloven § 230 sier at de ikke kan pålegge deg å forklare deg. Før et avhør skal du ifølge § 232 få vite hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg. Er du under 18 år, bør vergen som regel få være til stede.

Mange velger å si noe på stedet fordi de vil rydde opp raskt. Det er lov. Men det du sier, blir skrevet ned og kan brukes. Har du vært stresset, redd eller ruset, husker du kanskje ikke alt riktig. Å vente med forklaringen til du har fått tenkt deg om, svekker ikke saken din.

Retten til forsvarer

Du har rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. Det står i straffeprosessloven § 94. Er du under 18, er det vergen som velger forsvarer. Du kan si at du vil ha forsvarer før du svarer på spørsmål, og politiet skal ta hensyn til det.

Om staten dekker utgiftene, avhenger av saken, og det er ikke gitt i en enkel butikksak. Regn med at du kan måtte betale selv. Mer om det står i artikkelen om forsvarer betalt av staten.

Butikkens gebyrkrav

Mange butikker sender et krav om gebyr eller «administrasjonskostnader» i tillegg til at de anmelder. Det er et privat krav og ikke en straff. Du må ikke betale på stedet, og du trenger ikke skrive under på en erklæring i butikken hvis du er usikker. Skriv aldri under på noe du ikke har lest.

Hva butikken kan kreve, og hvorfor det ikke automatisk er riktig å betale alt, står i gebyr ved naskeri. Betaler du et gebyr til butikken, betyr ikke det at saken hos politiet er avsluttet. Det er to separate spor.

Hva skjer videre i saken?

Etter anmeldelsen avgjør påtalemyndigheten hva som skjer. Etter straffeprosessloven § 255 kan de utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale, hvis de mener saken bør avgjøres med bot. Du kan vedta forelegget eller nekte å vedta det.

For en første gang og en liten verdi kan påtalemyndigheten også, hvis særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen selv om skylden anses bevist. Det kalles påtaleunnlatelse og står i straffeprosessloven § 69. Det kan gis med en prøvetid på to år, og for deg som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.

Er du under 15 år, kan du ikke straffes, jf. straffeloven § 20, men butikken kan likevel kreve erstatning, og politiet kan etterforske.

Skjer det gjentatte ganger, eller er verdien høy, ser saken annerledes ut, og fengsel kan bli aktuelt.

Kort oppsummert

• Å håndtere butikktyveri rolig betyr å gi riktig navn og adresse, men ikke forklare deg om saken før du har tenkt deg om.
• Vektere kan holde deg igjen til politiet kommer, men de har ikke politiets myndighet til å ransake deg.
• Du har rett til å tie og til å la deg bistå av en forsvarer.
• Butikkens gebyrkrav er et privat krav, og det er ikke det samme som en straff fra politiet.
• Saken kan ende med forelegg, påtaleunnlatelse eller tiltale, avhengig av verdien og om det har skjedd før.