Må jeg ta mva når jeg selger tjenester til bedrifter i utlandet?
Selger du fjernleverbare tjenester til en bedrift i utlandet, skal du som hovedregel ikke ta norsk mva. Salget er fritatt etter merverdiavgiftsloven § 6-22, og du fører det med 0 i utgående mva. Fritaket gjelder tjenester som kan leveres uten å knyttes til et bestemt sted, til en kunde som er hjemmehørende utenfor Norge. Du må kunne dokumentere at kunden hører hjemme i utlandet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fritak for mva når kunden er i utlandet
Hovedregelen er at du beregner mva når du selger tjenester i Norge. Reglene om fritak for utførsel av tjenester snur dette når kunden er i utlandet. Merverdiavgiftsloven § 6-22 har to hovedregler.
Første ledd sier at tjenester som helt ut er til bruk utenfor Norge, er fritatt. Andre ledd sier at omsetning av fjernleverbare tjenester er fritatt når mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. Merverdiavgiftsområdet er i praksis Norge, men uten Svalbard og Jan Mayen.
Kunden i utlandet betaler altså ikke norsk mva. Det er kundens eget land som avgjør om det skal betales mva der.
Hva er en fjernleverbar tjeneste
Loven definerer begrepet i § 1-3. Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted.
Typiske eksempler er programmering, grafisk design, oversettelse, regnskapsarbeid og rådgivning som leveres over nett eller telefon. Tjenesten kunne vært utført fra hvor som helst.
Tjenester som er knyttet til et sted, er det ikke. En rørlegger som arbeider i et bygg i Norge, en frisør som klipper i salongen sin og en maler som maler en bolig leverer ikke fjernleverbare tjenester, selv om regningen sendes til utlandet. Da må du vurdere hver tjeneste for seg, og hovedregelen om mva i Norge gjelder fortsatt hvis tjenesten ikke faller inn under fritaket.
Hvem kunden er og hvor kunden hører hjemme
Det som teller, er hvor mottakeren er hjemmehørende. Loven i § 6-22 andre ledd sier ikke at mottakeren må være næringsdrivende. Er kunden en bedrift, er den ofte lett å plassere, fordi den har et registrert foretaksnummer og en adresse i et bestemt land.
Det er en egen regel for elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres gjennom fast terminal i Norge. Den treffer få småbedrifter, men gjør at du ikke bør tolke fritaket videre enn loven.
Er kunden et datterselskap eller en filial av et norsk konsern, kan det være uklart hvem som er mottaker. Står den avtalen du har, mellom deg og et selskap i utlandet, og er det selskapet som bestiller og betaler, er mottakeren selskapet. Er avtalen i praksis inngått med en norsk avdeling, må du se nøye på hvem som er part før du fakturerer uten mva. Det er avtalen og betalingen som teller, ikke hvor sluttbrukeren sitter.
Selger du til en privatperson som bor i utlandet, gir lovteksten i utgangspunktet samme fritak for fjernleverbare tjenester. Dokumentasjonen blir da kundens bosted, og det er lettere å bli usikker på. Spørsmålet her gjelder bedrifter, der foretaksnummeret er et godt holdepunkt.
Dokumentasjon: du må kunne vise at fritaket gjelder
Utgangspunktet i § 15-10 annet ledd er at du skal beregne utgående mva, med mindre du ved regnskapsmateriale eller på annen måte kan godtgjøre at det ikke skal beregnes mva. Beviskravet ligger altså hos deg.
Det er ikke noe fast skjema, men Skatteetaten vil gjerne se at salget hører hjemme i et fritak. Behold derfor avtale eller bekreftelse på oppdraget, kundens fulle navn og adresse i utlandet, kundens foretaksnummer eller mva-nummer i landet, og en beskrivelse av hva du har levert. Fakturaen skal ikke vise norsk mva.
Er du ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal du heller ikke skrive mva-beløp på fakturaen. Det er bare registrerte som kan gjøre det, se § 15-11.
Fritatt salg teller mot grensen på 50 000 kroner
Mange tror at salg til utlandet ikke har noe med mva å gjøre. Det er feil. Fritatt omsetning er omfattet av loven, og den teller når du vurderer om du har passert 50 000 kroner de siste tolv månedene etter § 2-1.
Har du passert grensen med salg til utlandet, skal du registrere deg. Du leverer mva-melding med nullsats på salget og trekker fra inngående mva på det du kjøper til virksomheten. Siden du ikke har utgående mva å trekke mot, kan inngående mva på innkjøpene gi deg penger tilbake fra staten.
Tuva og Dag
Tuva er oversetter og jobber hjemmefra i Tromsø. I løpet av tolv måneder har hun oversatt tekster for et forlag i Sverige for 240 000 kroner. Oppdragene er fjernleverbare, og forlaget er hjemmehørende i Sverige. Salget er fritatt. Tuva fakturerer uten norsk mva, har avtalen og forlagets foretaksnummer lagret i regnskapet, og siden hun er over 50 000 kroner, registrerer hun seg.
Dag er elektriker og får et oppdrag fra et dansk selskap som eier en hytte i Norge. Han skal legge nye kabler. Arbeidet er knyttet til en bestemt eiendom i Norge, og det kan ikke utføres fra et annet sted. Det er ikke en fjernleverbar tjeneste, og selve oppdraget skjer i Norge. Dag må legge til norsk mva på fakturaen, selv om selskapet har adresse i Danmark.
Samme land på kunden, ulik behandling. Det er tjenestens art som bestemmer utfallet.
Kort oppsummert
- Fjernleverbare tjenester til en kunde som er hjemmehørende utenfor Norge er fritatt etter § 6-22. Du beregner ikke norsk mva.
- Tjenester som er knyttet til et fysisk sted i Norge er ikke fjernleverbare, og da gjelder hovedregelen om mva.
- Du må kunne godtgjøre at kunden er i utlandet. Ta vare på avtale, kundens adresse og foretaksnummer.
- Når du selger mva-tjenester til kunde i utlandet, teller salget likevel mot registreringsgrensen på 50 000 kroner.
- Er du registrert, har du fradragsrett for mva på kostnadene dine, selv om salget er fritatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.