§ 6-22. Eksport av tjenester og fjernleverbare tjenester

Paragrafen fritar tjenester som er ment for bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, altså eksport av tjenester. Første ledd gjelder tjenester som helt og fullt skal brukes utenfor området. Andre ledd gjelder fjernleverbare tjenester (tjenester som kan leveres over avstand), og der er det mottakerens hjemsted som avgjør: er mottakeren hjemmehørende utenfor området, blir salget fritatt. Tredje ledd har en særregel for elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres gjennom en fast terminal.

Terminalregelen i tredje ledd virker i to retninger. Leveres tjenesten gjennom en fast terminal i avgiftsområdet, slår ikke fritaket i andre ledd inn, selv om mottakeren bor utenfor. Leveres den derimot gjennom en fast terminal utenfor området, er leveringen fritatt. Poenget er at plasseringen av terminalen avgjør. Et konstruert eksempel med lovens roller: en tilbyder leverer en elektronisk kommunikasjonstjeneste til en mottaker med hjemsted utenfor området. Står terminalen inne i området, gjelder ikke andre ledd. Står den utenfor, er leveringen fritatt.

I praksis kommer valget mellom leddene an på tre spørsmål: hvor tjenesten skal brukes, hvor mottakeren hører hjemme, og hvor en eventuell fast terminal står. Første ledd fanger tjenester som helt og fullt brukes utenfor området. Andre ledd bygger på mottakerens hjemsted. Tredje ledd trumfer andre ledd for elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres gjennom terminal inne i området.

Paragrafen er en av flere eksportregler i kapittel 6. Utførsel av varer har sin egen regel i § 6-21, og varer på tollager i § 6-23. Videresalg ut av området er regulert i § 6-24, og salg til turister i § 6-25. Der varereglene handler om at varer fysisk forlater området, ser denne paragrafen på hvor tjenesten brukes og hvor mottakeren hører hjemme.