Kan jeg ta et mellomnavn fra moren min?

Hva som kan tas som mellomnavn

Navneloven § 9 er kort: «Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.» Det betyr at spørsmålet om mellomnavn følger de samme reglene som for etternavn. Er navnet noe du lovlig kunne tatt som etternavn, kan du ta det som mellomnavn.

For navn som mange har, er hovedregelen i § 3: Navn som flere enn 200 personer i Norge har som etternavn, kan tas av andre uten samtykke. For navn med færre bærere kreves det normalt at du har en tilknytning som loven godtar, og det er her mor kommer inn.

Mellomnavn fra mor: navn du kan ta etter moren din

Navneloven § 4 gir deg rett til å ta visse navn uavhengig av begrensningene i § 3. Første ledd nr. 1 sier at du kan ta navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes, oldeforeldrenes, besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn.

Moren din er en av foreldrene. Etternavnet hun har, og etternavnet hun hadde da hun ble født, regnes altså med. Det samme gjelder et mellomnavn hun har eller har hatt. Går vi lenger bakover, kan du også velge navnet til mormor, morfar eller de eldre generasjonene på morssiden.

Nummer 2 åpner dessuten for morens fornavn med en ending som viser slektskapet, for eksempel «-datter» eller «-sen». Hvis navnet har en tradisjon i en kultur som tillater det, kan du også bruke et av besteforeldrenes fornavn på samme måte.

Unntaket: navn moren har fått ved ekteskap

I § 4 første ledd nr. 1 står det at dette «ikke gjelder tidligere navn som er ervervet ved ekteskap eller samboerskap». Har moren din giftet seg og tatt mannens navn, og senere gått tilbake til sitt eget, kan du ikke ta det tidligere ektenavnet hennes som ditt eget mellomnavn med utgangspunkt i denne regelen.

Morens nåværende navn regnes derimot med, selv om hun fikk det ved ekteskap. Ordlyden skiller mellom navn hun «er eller har vært» og tidligere navn fra ekteskap. Er du i tvil om et konkret navn faller inn under unntaket, er det skattekontoret som vurderer.

Du kan også velge et navn du allerede har hatt tidligere, hvis det ikke ble ervervet ved ekteskap eller samboerskap (nr. 7), eller et navn du har en særlig tilknytning til (nr. 9). Nr. 9 er et alternativ hvis navnet på morens side ikke passer inn under de andre punktene.

Hvor du melder fra

Etter § 11 gir du melding til skattekontoret, som avgjør om meldingen godtas. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren. Departementet kan gi nærmere regler om skjema og innhold.

Selv om vilkårene er oppfylt, skal en melding ikke godtas hvis personnavnet ellers kan bli til «vesentlig ulempe for vedkommende eller andre», eller hvis andre sterke grunner tilsier det (§ 10). Det er en sikkerhetsventil og kommer sjelden på tale for et vanlig mellomnavn.

Noen kan hevde at rettighetene deres er krenket ved at et navn er godtatt. De kan gå til søksmål innen to år fra de fikk vite om vedtaket, og senest ti år etter at det ble truffet (§ 13). Det er en tilleggsregel som ikke gjelder deg som søker.

Hva du bør vite før du melder fra

Mellomnavnet blir en del av ditt fulle navn og kommer i registrene. Det endrer ikke morens eller farens navn. Skal du også endre etternavn, er det egne regler for det i §§ 3 og 4, og du kan melde fra om begge deler samtidig.

Har du allerede et mellomnavn, kan du i tillegg bytte det ut med et annet navn som oppfyller vilkårene. Alle navn du tar, må tåle den vurderingen i § 10 som er nevnt over.

Kort oppsummert

• Du kan ta et mellomnavn fra moren din etter navneloven § 4 første ledd nr. 1, jf. § 9.
• Det gjelder morens etternavn eller mellomnavn, både nåværende og tidligere, og navn fra mormor og morfar.
• Unntaket er tidligere navn moren fikk ved ekteskap eller samboerskap.
• Du melder fra til skattekontoret, og kan klage til statsforvalteren (§ 11).
• Et mellomnavn fra mor krever ikke samtykke fra andre.