Kan jeg ta med familien inn i rettssalen?

Hovedregelen: hvem som helst kan sitte på tilhørerbenken

Rettsmøtene er offentlige, jf. domstolloven § 124. Det betyr at alle som vil, kan komme og følge hovedforhandlingen. Du trenger ikke melde deg på eller ha en grunn til å være der. Familie, venner, kolleger og nysgjerrige kan sitte på tilhørerbenken.

Du kan ikke reservere plass på forhånd. Salen har et begrenset antall seter, så kommer du sent til en sak med stor interesse, risikerer du å stå utenfor.

Fornærmede med bistandsadvokat har egne rettigheter under saken, og etterlatte i saker om dødsfall regnes som egen gruppe (straffeprosessloven § 93 a). Familien til tiltalte har ingen tilsvarende rolle i saken. De er tilhørere, med mindre de er innkalt som vitner.

Aldersgrense og andre begrensninger

I et åpent rettsmøte kan retten nekte adgang for personer under 18 år, og for personer som fremstår i en tilstand som strider mot rettens verdighet eller god orden, for eksempel hvis de er sterkt ruset. Det står i domstolloven § 132. Barn og ungdom kan altså ikke uten videre tas med, men retten kan likevel gi adgang.

I straffesaker kan retten dessuten nekte adgang for dem som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender eller som i løpet av de siste fem årene er idømt frihetsstraff. Det er en regel som gjelder tilhørere, ikke partene.

Rettens leder kan også begrense antallet tilhørere for å hindre at rommet blir overfylt. Er det mange pårørende på begge sider, kan det bety at ikke alle kommer inn.

Når retten lukker dørene

Retten kan lukke dørene helt eller delvis i bestemte situasjoner, blant annet hvis tiltalte er under 18 år eller hvis hensynet til privatlivets fred krever det (§ 125). Da kan ikke familien uten videre sitte i salen.

Retten kan likevel gi adgang for andre enn dem som har med saken å gjøre, hvis særlige grunner taler for det. I straffesaker har fornærmede rett til å være til stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjelder etterlatte som er nevnt i straffeprosessloven § 93 a, altså avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre (domstolloven § 127). Er du pårørende uten å være fornærmet, har du ikke samme rett.

Er dørene lukket, kan retten også pålegge de tilstedeværende å holde det som kommer fram hemmelig (domstolloven § 128).

Retten kan også pålegge andre enn tiltalte å forlate salen mens et vitne forklarer seg, hvis det er særlig grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt (straffeprosessloven § 284). Det kan for eksempel gjelde nære pårørende til tiltalte, hvis vitnet ellers ikke tør å snakke fritt. Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år kan retten bestemme at tiltalte eller andre må forlate salen.

Oppførsel, opptak og vitner i familien

Det er ikke lov å filme eller fotografere under forhandlingene i en straffesak (domstolloven § 131a). Det gjelder også mobilkameraet fra tilhørerbenken.

Rettens leder våker over at forhandlingen foregår med orden og verdighet. Den som forstyrrer forhandlingen eller krenker domstolens verdighet, kan bli tilrettevist og i verste fall vist ut (§ 133).

Hvis et familiemedlem skal vitne, har det plikt til å møte, med mindre det er unntak. Du kan lese om fritak fra vitneplikt i Har jeg fritak fra vitneplikt når det gjelder et familiemedlem?. Et vitne følger rettens anvisninger om hvor det skal sitte og når det skal inn i salen.

Kort oppsummert

• Når dørene er åpne, kan familien sitte på tilhørerbenken og følge saken i ro og orden.
• Retten kan nekte adgang for personer under 18 år og begrense antall tilhørere.
• Er dørene lukket, har fornærmede og etterlatte som hovedregel likevel rett til å være til stede.
• Fotografering og filming er forbudt i straffesaker, og retten kan vise ut den som forstyrrer.
• Skal et familiemedlem vitne, har det vitneplikt og må følge rettens anvisninger.