Kan jeg ta et etternavn som bare noen få andre har?

Hvorfor små etternavn er beskyttet

Navneloven § 3 deler etternavn i to grupper. Navn som flere enn 200 personer har, kan andre ta uten samtykke. Navn som 200 eller færre har, kan bare tas hvis alle som allerede har navnet, samtykker. Er du under 18, gis samtykket av dem som har foreldreansvaret. Grensen telles etter personer her i riket.

Regelen verner små slektsnavn mot at andre tar dem over. Hver bærer har i praksis en vetorett.

Veien via samtykke

Den første veien er enkel i teorien og tung i praksis: alle som har etternavnet, må si ja. Ett nei er nok til at navnet ikke kan tas på dette grunnlaget. Du må derfor finne alle bærerne og få et samtykke fra hver av dem. Loven sier ikke hvordan samtykket skal se ut, så hold det skriftlig og tydelig på hvilket navn det gjelder og hvem som tar det.

Det er skattekontoret som vurderer om samtykkene dekker alle bærerne. Er en av bærerne under 18 år, er det de med foreldreansvar som samtykker for vedkommende.

Slik kan du ta et sjeldent, beskyttet etternavn uten samtykke

Hvis du har en slektsmessig eller annen tilknytning, trenger du ikke samtykke. Navneloven § 4 sier at følgende navn kan tas uavhengig av begrensningene i § 3.

Du kan ta et navn som er eller har vært etternavn eller mellomnavn hos en av dine tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre eller foreldre. Tidligere navn som er ervervet ved ekteskap eller samboerskap, er unntatt.

Du kan ta ektefellens etternavn eller mellomnavn, og samboere som har bodd sammen i minst to år eller har felles barn, kan velge samboerens navn hvis samboeren samtykker. Navnet må ikke være ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap.

Du kan ta et etternavn eller mellomnavn du har hatt tidligere, hvis det ikke ble ervervet ved ekteskap eller samboerskap.

Du kan ta navnet på et gårdsbruk som du eller en av foreldrene dine eier og har eid i minst ti år, eller som du eller en av foreldrene bruker og har brukt i minst 20 år. Ti års bruk er nok hvis du i tillegg har en bruksrett til gården som er fastsatt for din eller en av foreldrenes livstid. Det gjelder ikke hvis gårdsnavnet er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot stadnamnloven § 3 bokstav a.

Du kan ta et steforeldres eller fosterforeldres etternavn eller mellomnavn hvis vedkommende samtykker. Adopterte kan i tillegg ta navn etter sin biologiske slekt.

Til slutt er det en åpning for etternavn eller mellomnavn som du for øvrig har en særlig tilknytning til (§ 4 første ledd nr. 9). Hva som er «særlig tilknytning», sier ikke lovteksten selv. Det er skattekontoret som vurderer det, og du bør dokumentere tilknytningen.

Hva skattekontoret også ser på

Selv om du har en tilknytning, kan meldingen avslås etter § 10 hvis navnet ellers kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre, eller hvis andre sterke grunner tilsier det. Er navnet i tillegg likt en annen persons beskyttede navn eller et kjent foretaksnavn, kan det gi egne begrensninger etter § 3.

Du melder til skattekontoret, og vedtaket kan påklages til statsforvalteren (§ 11).

Hvis du ikke har noe grunnlag

Har du verken samtykke eller en tilknytning etter § 4, kan du ikke ta navnet. Da gjenstår alternativer som å bruke navnet som del av noe annet. Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (§ 9), men det forutsetter at du har rett til å ta navnet, så det løser ikke selve problemet. Et dobbelt etternavn med bindestrek (§ 7) forutsetter også at begge navnene kan tas hver for seg.

Du kan lese mer om hvordan et beskyttet navn fungerer i en egen artikkel om beskyttede etternavn.

Kort oppsummert

• Etternavn med 200 eller færre bærere er beskyttet, og du kan ta et sjeldent etternavn av den typen hvis alle bærerne samtykker.
• Uten samtykke kan du ta et navn som avledes fra slekt, ektefelle eller samboer, et tidligere navn, et gårdsnavn eller et navn du har en særlig tilknytning til (navneloven § 4).
• Du melder til skattekontoret, som også ser på om navnet kan bli til vesentlig ulempe.
• Avslag kan påklages til statsforvalteren.