Kan styret varsle andre beboere om at en nabo har fått advarsel?
Som hovedregel bør ikke styret fortelle andre beboere at en bestemt nabo har fått advarsel. I borettslag har tillitsvalgte, forretningsfører og ansatte plikt til å hindre at uvedkommende får vite om personlige forhold de har fått kjennskap til i laget (borettslagsloven § 13-1). Plikten gjelder ikke når ingen rettmessig interesse tilsier hemmelighold. Eierseksjonsloven har ingen egen taushetsplikt for styret, men det er likevel god grunn til å begrense hvem som får vite om en enkeltpersons mislighold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva borettslagsloven sier om taushetsplikt
Borettslagsloven § 13-1 har en egen bestemmelse. Tillitsvalgte, forretningsfører og ansatte i et borettslag skal hindre at uvedkommende får tilgang til det de har fått kjennskap til i virksomheten om personlige forhold. Styremedlemmer er tillitsvalgte.
Plikten gjelder ikke når ingen rettmessig interesse tilsier at opplysningene skal holdes hemmelige. Brudd kan straffes med bøter. Den som bare medvirker, blir ikke straffet.
Om en advarsel for mislighold er et personlig forhold, er ikke avgjort av lovteksten alene. En advarsel som gjelder økonomi, helse eller private forhold, er klart omfattet. En advarsel om at en nabo har brutt en regel som berører alle, kan stå i en gråsone. Det tryggeste er å legge til grunn at opplysninger om en enkeltperson skal behandles forsiktig.
Hva loven sier for sameie
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEierseksjonsloven har ikke en tilsvarende bestemmelse om taushetsplikt for sameiets styre. Det betyr ikke at styret står helt fritt. Generelle personvernregler kan komme inn, og styret skal forvalte sameiet på en måte som ikke krenker enkeltpersoner uten grunn. Opplysninger om en seksjonseiers mislighold bør derfor ikke spres lenger enn det er behov for i saken.
I praksis bør styrer i begge typer eiendommer behandle slike opplysninger likt.
Hvem som likevel må få vite noe
Taushetsplikt betyr ikke at ingen kan få informasjon. Noen forhold gjør at opplysninger kan eller må deles:
- Styret kan snakke seg imellom og med forretningsfører, siden de må behandle saken.
- Den som har klaget, kan få vite at klagen er tatt opp, og at styret følger opp, uten å få vite hva som er sagt til naboen.
- Skal saken til generalforsamling eller årsmøte fordi noe krever et vedtak, må forholdet beskrives så langt det er nødvendig. Navn og detaljer bør utelates hvis de ikke trengs.
- Et pålegg om salg og en eventuell tvangssalgssak (pålegg om salg i borettslag) må begjæres overfor namsmyndighetene, som får de opplysningene som trengs.
Rettmessig interesse i § 13-1 betyr at det må være et reelt behov, ikke bare nysgjerrighet. At andre naboer er irriterte, gir ikke automatisk rett til å få alle detaljer.
Linnea og spørsmålet i oppgangen
Linnea er styreleder i et borettslag. Styret har sendt en skriftlig advarsel til andelseieren i 4. etasje, som har brutt ordensreglene gjentatte ganger. Naboen i 3. etasje, Torvald, spør i oppgangen om dette har ført til noe.
Linnea sier at styret har mottatt klagen, at saken er tatt opp med den det gjelder, og at styret følger den videre. Hun sier ikke at det er gitt advarsel, hva den inneholder eller hva andelseieren har svart. Torvald får vite nok til å se at han ikke er oversett.
Hun legger heller ikke ut noe på oppslagstavlen eller i nabogruppen om saken. Hvis hun hadde gjort det, ville hun trolig ha brutt taushetsplikten om personlige forhold, særlig hvis andelseieren kunne gjenkjennes. Selv uten navn kan en opplysning peke ut en bestemt person når bare én andel passer til beskrivelsen.
Hva styret kan si til alle
Styret kan minne alle beboere om ordensreglene, uten å si hvem saken gjelder. Et generelt rundskriv om at søppel ikke skal stå i fellesarealene, om støy etter klokken 23 eller om bruk av vaskerommet, er vanlig praksis. Det gir informasjon uten å peke på en enkelt person.
Styret kan også rapportere i årsmeldingen at styret har behandlet saker om mislighold, og hvor mange, uten å navngi. Er det en pågående sak om pålegg om salg, bør årsmeldingen holdes på et overordnet nivå.
Og hva kan eieren selv gjøre?
Eieren som har fått advarsel, har ikke taushetsplikt om sin egen sak. Han eller hun kan fortelle hvem som helst om den. Taushetsplikten gjelder styret og de andre som har fått opplysningene gjennom jobben i laget.
Mener du at styret har brutt taushetsplikten, kan du ta det opp med styret skriftlig. Borettslagsloven § 13-1 åpner for bøter ved brudd. Du kan også ta saken opp på generalforsamlingen.
Spørsmål på generalforsamlingen og årsmøtet
Det kan hende at en beboer tar opp en navngitt nabo under eventuelt. Styret trenger ikke svare med detaljer. Styrelederen kan si at styret ikke kan uttale seg om enkeltpersoners forhold, men at saker som berører alle, vil bli fulgt opp gjennom ordensreglene.
Skal generalforsamlingen eller årsmøtet ta stilling til noe som berører en enkeltperson, for eksempel en tvist om tilgang til et areal, kan saken omtales som en sak om bruken av arealet og ikke som en sak om en bestemt person.
Kort oppsummert
- Styret bør ikke varsle andre beboere om at en bestemt nabo har fått advarsel, ut over det som er nødvendig.
- I borettslag har tillitsvalgte, forretningsfører og ansatte taushetsplikt om personlige forhold etter borettslagsloven § 13-1. Brudd kan straffes med bøter.
- Eierseksjonsloven har ingen tilsvarende bestemmelse, men samme forsiktighet bør gjelde i sameie.
- Plikten gjelder ikke når ingen rettmessig interesse tilsier hemmelighold. En klager kan få vite at saken følges opp.
- Generelle rundskriv om ordensregler er greit, så lenge ingen pekes ut.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.