Kan styret forby røyking i fellesarealer og trappeoppgang?
Ja, et røykeforbud i fellesarealer som trappeoppgang, ganger og kjeller er vanligvis innenfor det som er vanlige ordensregler. I et borettslag kan styret fastsette ordensreglene, mens det i et sameie er årsmøtet som gjør det. Et forbud som gjelder inne i den enkelte boligen eller på egen balkong, går lenger, og her gir loven ikke et like enkelt svar. Forbudet gjelder alle beboere og gjester.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan vedta et røykeforbud i fellesarealer?
Det avhenger av om bygget er et borettslag eller et sameie.
I borettslag sier borettslagsloven § 5-11 fjerde ledd at styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Et forbud mot å røyke i trappeoppgang, ganger og kjeller er en slik regel. Styret trenger ikke å ta forslaget opp på generalforsamlingen, men kan velge å spørre eierne først.
I sameier er det årsmøtet som kan fastsette vanlige ordensregler, ifølge eierseksjonsloven § 28. Beslutninger på årsmøtet krever som hovedregel flertall av de avgitte stemmene.
Står røykeforbudet i vedtektene, er det vedtektene som gjelder. Endring av vedtektene i et borettslag krever to tredjedeler av de avgitte stemmene (§ 7-11).
Hva forbudet kan omfatte
Fellesarealer innendørs er det klareste eksempelet: trappeoppgang, ganger, kjellergang, heis, vaskeri, søppelrom og sykkelparkering inne i bygget. Her bruker alle samme luft, og røyk blir hengende i lang tid. Loven sier uttrykkelig at ulempe for andre ikke skal skje på urimelig eller unødvendig vis, og det gir ordensreglene støtte.
Utearealer er et mer åpent spørsmål. Et forbud mot å røyke ved inngangsdøren eller nær lufteventiler kan være rimelig der røyken trekker inn. Et forbud mot å røyke i hele hagen er i større grad en skjønnsvurdering som avhenger av hva reglene ellers tillater og hvordan arealene brukes.
Regler som griper inn i det som skjer inne i den enkelte boligen eller på egen balkong, er noe annet. Der går regelen inn i eierens rett til å bruke sin egen bolig. Loven gir ikke noe enkelt svar på hvor langt et slikt forbud kan gå, og styret bør derfor ikke regne med at en vanlig ordensregel er nok. Et forbud av den typen bør tas opp på generalforsamlingen eller årsmøtet og tas inn i vedtektene.
Slik får du et forbud på plass
Har du lyst på et røykeforbud i fellesarealene, sender du forslaget til styret. Skriv gjerne hvilke områder det gjelder, og begrunn med konkrete plager, for eksempel at røyk trekker inn i leiligheter fra trappeoppgangen.
I et borettslag kan styret fastsette regelen selv. Ønsker styret bred støtte, kan det legge saken fram på generalforsamlingen. I et sameie må forslaget til årsmøtet, og det må stå i innkallingen. Sender du forslaget i tide til fristen for det ordinære møtet, skal det med. Ellers kan du kreve et ekstraordinært møte sammen med andre.
Formuler regelen presist. Si hvilke områder den gjelder, og hvilke produkter den omfatter, slik at ingen er i tvil. En regel som bare sier «røyking er forbudt i fellesarealer», lar spørsmålet stå åpent om kjeller, bod og sykkelrom regnes med. Nevn dem uttrykkelig.
Når regelen er vedtatt, bør styret sende den ut til alle beboere og henge den opp i inngangspartiet. Da kan ingen si at de ikke har fått vite om den.
Ingeborg og trappeoppgangen
I et sameie med 24 leiligheter blir Ingeborg plaget av sigarettrøyk fra trappeoppgangen. En nabo røyker hver kveld i oppgangen, og røyken trekker inn under døren hennes. Hun skriver til styret og ber om et forbud mot røyking i alle fellesarealer innendørs.
Styret legger forslaget fram på årsmøtet i mai. Et klart flertall av de fremmøtte stemte for, og forbudet ble en del av ordensreglene. Styret hengte opp et skilt og sendte regelen på e-post til alle seksjonseierne.
Naboen som røyker, hadde ikke lov å fortsette i oppgangen. Forbudet sa ikke noe om røyking inne i leiligheten hans eller på balkongen.
Hvis beboerne er uenige om forbudet
Ikke alle liker et røykeforbud, og noen mener styret ikke har rett til å vedta det. I et borettslag har generalforsamlingen øverste myndighet (§ 7-1). Dersom mange ønsker å overprøve en ordensregel styret har fastsatt, kan de ta saken dit og foreslå en annen løsning. Et flertall av de avgitte stemmene kan da vedta noe annet.
Det som står i vedtektene, går foran. Finnes det en bestemmelse om røyking der, kan ikke styret endre den ved vanlig ordensregel. I sameier avgjør årsmøtet på samme måte med flertall av de avgitte stemmene, om ikke vedtektene krever mer.
Hva skjer hvis noen røyker likevel?
Styret kan snakke med den som bryter regelen og minne om den. Gjentas bruddet, kan styret sende en skriftlig advarsel. Reglene om pålegg om salg og fravikelse er forbeholdt vesentlig mislighold, og røyking i en oppgang vil sjelden i seg selv være nok. Se mer om hva som regnes som mislighold i et borettslag.
Forbudet gjelder også leietakere og gjester. Når en andelseier lar andre bruke boligen, blir ikke eierens plikter overfor laget mindre (borettslagsloven § 5-8). Eieren må derfor sørge for at leietakeren kjenner reglene.
Kort oppsummert
- Et røykeforbud i fellesarealer som trapper, ganger og kjeller er vanligvis en vanlig ordensregel.
- I borettslag fastsetter styret ordensreglene, og i sameier gjør årsmøtet det.
- Forbud som gjelder inne i boligen eller på egen balkong, går lenger og bør tas inn i vedtektene.
- Send forslaget skriftlig til styret, og få regelen sendt ut til alle beboere.
- Gjentatte brudd kan føre til skriftlig advarsel, men røyking i oppgangen er sjelden vesentlig mislighold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.