Stripeekspropriasjon langs veien forklart

Stripeekspropriasjon langs veien: når stripen kan tas

Veglova § 50 lar vegstyremakta gjøre eiendomsinngrep etter vedtak, mot vederlag etter skjønn, så langt den finner at det trengs til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av riksveg, fylkesveg eller kommunal veg. Inngrepet kan også gjelde grunn og rettigheter for en tredjemann, så langt det trengs for vegen eller for å gi tredjemann adkomst til offentlig veg. Hvem som er vegstyremakt, avhenger av om det er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg.

Kommunen kan i tillegg ekspropriere til gjennomføring av en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 16-2. Kommunestyret må fatte vedtak innen ti år etter at planen er kunngjort, og bestemmelsen kan ikke brukes på grunn som i planen er satt av til landbruk. Kommunestyret kan også utvide ekspropriasjonen til midlertidige eller permanente inngrep utenfor planområdet, og trenger ikke samtykke fra departementet for vegskjæringer og fyllinger utenfor området.

Hva «stripen» kan være

En stripe er ikke et eget rettslig begrep. Det kan være eiendomsrett til en smal del av tomta, men også en bruksrett. Oreigningslova § 1 regner både overtakelse av eiendomsrett og bruksrett som ekspropriasjon. Det kan være aktuelt å ta en fast stripe og i tillegg en midlertidig bruksrett i anleggstiden.

Er en bruksrett tidsavgrenset, skal den som eksproprierte, rydde grunnen når tiden er ute, innen en frist departementet fastsetter, hvis ikke skjønnsforutsetningene sier noe annet (oreigningslova § 26).

Hus, dyrket jord og alternativer

Står det hus på grunnen, eller er det dyrket jord, gjelder en strengere regel. Oreigningslova § 7 sier at et vedtak bør treffes bare når det ikke finnes annen tjenlig grunn, eller når fordelene ved akkurat denne eiendommen er så mye større at de må veie tyngst.

Vegstyremakta kan også, til fordel for den som må tåle inngrepet, vedta at det gjøres inngrep hos en annen eier, så sant skaden og ulempene alt i alt blir vesentlig mindre (veglova § 50 andre ledd, tilsvarende oreigningslova § 6). Har du et forslag til en annen trasé, skriv det i uttalelsen din.

Hva du kan kreve i vederlag

Vederlaget fastsettes ved skjønn. Vegstyremakta kan helt eller delvis overlate til skjønnet å avgjøre hva inngrepet skal gå ut på og hvor stort det skal være, og skjønnet kan fastsette at det skal ytes grunn som vederlag for grunn og rettigheter som avstås (veglova § 50 tredje ledd).

Er inngrepet ikke tidsavgrenset, settes vederlaget til én sum én gang for alle (oreigningslova § 22). Loven lister ikke postene, men du kan kreve vederlag for:

• arealet som avstås
• ting som må flyttes eller erstattes, som hekk, gjerde og innkjørsel
• ulempe for resten av eiendommen, for eksempel nærhet til vegen, støy og tapt parkeringsplass

Gjerdet langs vegen har egne regler i veglova § 44, hvis ikke noe annet følger av skjønnet eller en avtale. Mener vegstyremakta at det bør være gjerde mot vegen av hensyn til vegen eller ferdselen, setter den opp og holder det ved like. Trenger du gjerde for å verne eiendommen mot husdyr, kan du kreve vederlag etter skjønn for utgiftene til å sette det opp og holde det ved like.

Mister det som blir igjen mye av verdien sin, kan du kreve at inngrepet også omfatter det, og at hele eiendommen løses inn (oreigningslova § 8).

Når de bygger før du har fått pengene

Vegstyremakta kan få samtykke til å sette i gang før skjønnet er rettskraftig, og du kan da kreve forskudd på vederlaget (oreigningslova § 25). Er det vegbrudd, fare for vegbrudd eller liknende, kan vegstyremakta vedta at inngrepet settes i verk straks, før vederlaget er fastsatt. Skjønn må da kreves snarest og senest innen tre måneder etter at inngrepet ble satt i verk (veglova § 51).

Når retten er vunnet, skal det utferdiges et dokument som klart sier hva slags rett det er, hvor langt den går og hvem som skal ha den (veglova § 52).

Kort oppsummert

• Stripeekspropriasjon langs veien skjer etter veglova § 50 eller etter en reguleringsplan, og vederlaget fastsettes ved skjønn.
• Står det hus eller dyrket jord på det som tas, bør vedtak bare treffes hvis det ikke finnes annen tjenlig grunn (§ 7).
• Du kan kreve vederlag for arealet, for ting som må flyttes og for ulempene for resten, og kreve at hele eiendommen løses inn hvis resten mister mye av verdien.
• Vegstyremakta kan få bygge før skjønnet er avgjort, og da kan du kreve forskudd.