§ 44. Gjerde langs offentlig veg: hvem setter opp og betaler
- Vegmyndigheten betaler og vedlikeholder gjerde som er ment for vegen og trafikken.
- Grunneiere kan kreve vederlag for gjerde mot husdyr, og skjønn avgjør uenighet om behovet.
- Nødvendig gjerde kan i stedet settes opp hos en annen eier når det er vesentlig billigere eller enklere.
- Vegmyndigheten kan kreve at et gjerde den ikke selv har satt opp, flyttes eller endres, mot vederlag.
§ 44
Paragrafen avgjør hvem som skal sørge for og betale gjerde langs offentlig veg. Den gjelder bare når ikke noe annet er avtalt eller bestemt i et ekspropriasjonsskjønn (rettslig verdsetting når noen må avstå eiendom med tvang).
Mener vegmyndigheten at trafikken eller vegen krever gjerde, tar den både byggingen og vedlikeholdet selv. Kravet gjelder utgiftene til å sette opp gjerdet og holde det i stand, og beløpet fastsettes ved skjønn (en rettslig fastsettelse). Er partene uenige om behovet, avgjør skjønnet også det. Det holder altså ikke at eieren mener han trenger gjerde. Protesterer vegmyndigheten, må behovet holde for en skjønnsvurdering.
Eksempel: En gårdbruker med beitedyr langs en veg mener at det må være gjerde. Vegmyndigheten er ikke enig. Da må skjønnet først ta stilling til om gjerdet er nødvendig, og først deretter blir det aktuelt å dekke utgifter.
Paragrafen gir også en omvei. Den som trenger gjerdet, kan kreve at en annen eier eller bruker setter det opp på sin egen grunn, hvis det blir vesentlig enklere eller billigere. Vegmyndigheten kan stille det samme kravet. Den som må bygge og vedlikeholde gjerdet, får vederlag (godtgjørelse) fastsatt ved skjønn. Skjønnet kan i tillegg ta stilling til om betingelsene for å kreve gjerde faktisk foreligger. Til slutt kan vegmyndigheten kreve at en eier eller bruker flytter eller endrer et gjerde som vegmyndigheten ikke selv har satt opp, når gjerdet ikke passer med plasseringsreglene i § 45. Også dette skjer mot vederlag.
Regelen om plassering står i § 45. Hovedregelen er at gjerdet settes på veggrunnen ved eiendomsgrensen, med mindre vegmyndigheten av hensyn til terrenget eller andre grunner velger en annen plassering. Vegdirektoratet gir nærmere regler om utforming og vedlikehold. Etter § 46 gjelder §§ 44 og 45 bare så langt plan- og bygningsloven ikke har egne bestemmelser om det samme gjerdet. Etter § 47 kan vegmyndigheten selv flytte, rive, endre eller sette i stand et gjerde som står feil eller er dårlig vedlikeholdt. Paragraf 44 handler altså om hvem som betaler, mens de tre andre handler om plassering, forholdet til plan- og bygningsloven og opprydding.