Er det straffbart å bryte taushetsplikten på jobben?
Ja, brudd på taushetsplikt som følger av lov eller forskrift kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 209. Også grovt uaktsomt brudd er straffbart. Reglene rammer særlig offentlig ansatte og helsepersonell, og for stats- og kommuneansatte varer taushetsplikten etter at tjenesten er avsluttet. Har du bare en taushetsplikt i arbeidsavtalen, rammes ikke det av § 209, men det kan gi andre følger som oppsigelse, avskjed og erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 209 sier
Brudd på taushetsplikt er regulert i straffeloven § 209. Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller som utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Bestemmelsen gjelder også brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ. Grovt uaktsomt brudd straffes på samme måte, så du kan straffes også uten at du bevisst har villet røpe noe. Medvirkning er derimot ikke straffbar, ifølge siste ledd.
Er bruddet grovt, gir § 210 fengsel inntil tre år. Loven legger særlig vekt på om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen.
Hvem har taushetsplikt etter loven
Ikke alle har taushetsplikt etter lov. Straffansvaret i § 209 er knyttet til taushetsplikt som følger av lov, forskrift eller (for stat og kommune) instruks. Eksempler:
- Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt om noens personlige forhold og om visse drifts- og forretningsforhold etter forvaltningsloven § 13.
- Helsepersonell har taushetsplikt om opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold de får vite om i egenskap av å være helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 21.
- Andre yrkesgrupper, for eksempel i skole og barnevern, har tilsvarende regler i sine særlover.
Taushetsplikten innebærer normalt både at du ikke skal fortelle videre, og at du skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene. At du lar en journal ligge åpen på en delt skjerm, kan i prinsippet være et brudd, uten at du har fortalt noe til noen.
Taushetsplikt etter at du har sluttet
For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer § 209 også brudd etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet. Forvaltningsloven § 13 sier det samme. Loven setter ingen tidsgrense for denne plikten. Hva som gjelder for andre arbeidsforhold, står i Taushetsplikt etter at du har sluttet – varigheten.
Private ansatte og taushetserklæringer
I privat sektor er mye taushetsplikt avtalebasert. Du har skrevet under på en taushetserklæring eller har en klausul i arbeidsavtalen. Da er ikke bruddet straffbart etter § 209, siden bestemmelsen krever taushetsplikt etter lov, forskrift eller (for stat og kommune) instruks.
Det betyr ikke at det er uten følger. Brudd på avtalt taushetsplikt er mislighold av arbeidsavtalen og kan gi grunnlag for oppsigelse, i grove tilfeller avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14, og for erstatning. Du kan også bli straffet etter forretningshemmelighetsloven § 9 hvis du urettmessig bruker eller formidler en forretningshemmelighet du har fått kunnskap om i et tjenesteforhold. Straffen der er bot eller fengsel inntil ett år. Noen private yrkesgrupper har dessuten taushetsplikt i lov, som helsepersonell i private klinikker.
Trenger du en taushetserklæring selv, finnes det en mal for taushetserklæring.
Når du likevel kan fortelle
Taushetsplikten er ikke absolutt. Lover kan gi unntak, for eksempel samtykke fra den opplysningene gjelder, eller en opplysningsplikt til andre myndigheter. Du kan også ha rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidsmiljøloven § 2A-1 gir arbeidstakere rett til å varsle om slike forhold, men varslingen må skje på forsvarlig måte. Les mer i «Er jeg beskyttet mot gjengjeldelse hvis jeg varsler?».
Er du usikker, bør du spørre lederen eller den som er ansvarlig for personvern hos arbeidsgiveren før du deler informasjon.
Linnea og naboens sykehjemsjournal
Linnea (29) er sykepleier ved et sykehjem i kommunen. Hun har gått på skole med Jørgen, som nå er blitt pasient. En kveld forteller hun til en venninne at «Jørgen har fått demens, stakkar». Venninnen forteller det videre i bygda.
Opplysningen om Jørgens sykdom er omfattet av taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21. Linnea har ikke tjent på det, så det er ikke snakk om å utnytte opplysningen for vinning, men hun kan likevel ha brutt taushetsplikten. Straffeloven § 209 rammer også grovt uaktsomt brudd. Om hun straffes, avhenger blant annet av om hun handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, og hva retten mener hun kan bebreides.
Arbeidsgiveren kan dessuten reagere arbeidsrettslig, og Jørgen kan melde saken til tilsynsmyndigheten.
Hva skjer ved mistanke
Sykehjemmet eller kommunen kan kreve en forklaring fra deg og vurdere advarsel, oppsigelse eller avskjed. Anmeldelse til politiet kan komme i tillegg. Straffesaken og arbeidsforholdet er to separate løp, og forskjellen på oppsigelse og avskjed er omtalt i «Hva er forskjellen på oppsigelse og avskjed?».
Kort oppsummert
- Brudd på taushetsplikt som følger av lov eller forskrift kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter § 209. Grovt brudd gir inntil tre år etter § 210.
- Også grovt uaktsomt brudd er straffbart. Medvirkning er det ikke.
- Offentlig ansatte og helsepersonell rammes oftest, og for stat og kommune varer plikten etter at tjenesten er slutt.
- Avtalebasert taushetsplikt i privat sektor rammes ikke av § 209, men kan gi oppsigelse, avskjed og erstatning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.