Straffbare forhold på jobben: underslag, utroskap og korrupsjon

Hvilke handlinger på jobb som kan være straffbare

Det som er straffbart på jobben, er ikke en egen kategori i loven. Straffeloven rammer de samme handlingene enten de skjer på en arbeidsplass eller utenfor. Men noen lovbrudd skjer nesten bare i et arbeidsforhold, fordi det er der du har tilgang til andres penger, treffer avgjørelser eller får informasjon som ikke skal ut.

Det er fem hovedgrupper: underslag, bedrageri, økonomisk utroskap, korrupsjon og brudd på taushetsplikt. Hver har egne vilkår. Felles for alle er at de krever forsett. Du må ha visst hva du gjorde, eller ha regnet det som mulig og valgt å gjøre det likevel. Forsett er definert i § 22. Uaktsomhet, altså at du handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden, er etter § 23 ikke nok for de fleste av disse forholdene. Taushetsbrudd er et unntak, siden grov uaktsomhet også rammes.

Mange ting en ansatt gjør galt, er brudd på arbeidsavtalen uten å være straffbare. Å komme for sent, bruke arbeidstiden til private ting eller ta med en kulepenn hjem er sjelden en straffesak. Når arbeidsgiveren likevel kan reagere, er det arbeidsmiljøloven som styrer det, med advarsel, oppsigelse eller i alvorlige tilfeller avskjed. Straffeansvaret kommer inn når handlingen rammes av et bestemt straffebud, og det følger av vilkårene for hvert enkelt av dem som er gjennomgått under.

Underslag: å ta det som er betrodd deg

Underslag er å forføye over noe du har fått i hende, men som tilhører en annen. Straffeloven § 324 nevner å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg en løsøregjenstand eller pengefordring du besitter, og å forføye over penger som er innfordret for en annen eller på annen måte betrodd deg. Du må ha forsett om en uberettiget vinning for deg selv eller andre. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

Typiske situasjoner er butikkansatte som tar penger fra kassen, regnskapsmedarbeidere som overfører til egen konto og kasserere i foreninger. Grovt underslag etter § 325 gir fengsel inntil seks år. Loven nevner særlig at verdien er betydelig, at underslaget har pågått over lengre tid, at det er begått ved brudd på en særlig tillit, eller at det er ført uriktige regnskaper.

Skillet mot tyveri er at du allerede hadde tingen eller pengene i hende. Å låne av kassen er behandlet i spørsmålet «Lånte av kassen på jobb og sjefen oppdaget det – underslag?».

Bedrageri: å lure til seg penger eller ytelser

Bedrageri etter § 371 er å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse og derved forlede noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap, med forsett om en uberettiget vinning. Paragrafen dekker også den som bruker uriktig eller ufullstendig opplysning eller endrer data, og den som disponerer over et kredittkort eller debetkort som tilhører en annen. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

På jobben gjelder det for eksempel en ansatt som fører timer han ikke har jobbet, leverer reiseregning med falske kvitteringer eller krever dekket utgifter som aldri har vært. Grovt bedrageri etter § 372 gir fengsel inntil seks år. For ubetydelige verdier gir § 373 bot.

Økonomisk utroskap: å handle mot dem du forvalter for

Økonomisk utroskap er et straffebud for den som har ansvar for andres økonomiske interesser. Etter § 390 straffes den som handler mot en annens interesser som han styrer eller har tilsyn med, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller andre eller om å skade. Straffen er bot eller fengsel inntil to år, og grov økonomisk utroskap etter § 391 gir fengsel inntil seks år. Bestemmelsen brukes ikke når handlingen faller inn under underslag eller korrupsjon.

Det er først og fremst folk i lederstillinger og med fullmakter som kan komme i denne posisjonen, som daglig leder, styremedlem og økonomisjef. Hva styret har ansvar for, står i «Hva er styrets oppgaver?».

Korrupsjon og påvirkningshandel: fordeler for å gjøre jobben annerledes

Korrupsjon etter § 387 er å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller oppdrag, eller å gi eller tilby en slik fordel. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Bestemmelsen gjelder også stilling, verv og oppdrag i utlandet. Grov korrupsjon etter § 388 gir fengsel inntil ti år. Loven legger særlig vekt på om handlingen er begått av eller overfor en offentlig tjenestemann, om den har eller kunne ha gitt betydelig økonomisk fordel, og om det er ført uriktige regnskaper.

Påvirkningshandel etter § 389 er tilsvarende, men gjelder fordeler for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller oppdrag. Da er det en mellommann i bildet.

Ordet «utilbørlig» er sentralt. Ikke alle gaver og fordeler er utilbørlige. Vurderingen tar blant annet utgangspunkt i verdi, åpenhet og sammenheng.

Brudd på taushetsplikt: informasjon som ikke skal ut

Straffeloven § 209 rammer den som krenker taushetsplikt etter lov eller forskrift, eller utnytter en opplysning han har taushetsplikt om med forsett om uberettiget vinning. For stats- og kommuneansatte gjelder det også taushetsplikt etter gyldig instruks, og plikten varer etter at tjenesten er avsluttet. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år, og grovt uaktsomme brudd straffes på samme måte. Grovt brudd etter § 210 kan gi fengsel inntil tre år.

Har du en avtalefestet taushetsplikt i et privat selskap, dekkes ikke dette av § 209 med mindre plikten også følger av lov eller forskrift. Misbruk av forretningshemmeligheter kan likevel rammes av forretningshemmelighetsloven § 9, som gir bot eller fengsel inntil ett år. Hva som gjelder etter at du har sluttet, står i «Taushetsplikt etter at du har sluttet – varigheten».

Gunnhild og de falske bilagene

Gunnhild er økonomimedarbeider i en byggevarekjede. Over åtte måneder fører hun tolv utbetalinger på til sammen 186 000 kroner til en konto hun selv kontrollerer, og dekker det til med falske bilag. Arbeidsgiveren oppdager det ved en revisjon.

Dette kan være grovt underslag etter § 325: beløpet er betydelig, handlingene har pågått over tid, hun har misbrukt en tillitsstilling, og det er ført uriktig regnskapsdokumentasjon. Strafferammen er fengsel inntil seks år. Arbeidsgiveren kan også avskjedige henne på dagen. Avskjed krever grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14. Selskapet kan i tillegg kreve pengene tilbake som erstatning, uavhengig av hva som skjer i straffesaken.

Jobben og straffesaken går hver sin vei

Anmeldelse og avskjed er to separate løp. Arbeidsgiveren trenger ikke vente på en dom for å avskjedige, men må ha tilstrekkelig grunnlag. Omvendt er avskjed ikke noe krav for at saken skal kunne anmeldes. Forskjellen på beviskravene er forklart i Politianmeldt og avskjediget samtidig: to saker, to beviskrav. Oppdager du selv et straffbart forhold, har du rett til å varsle etter arbeidsmiljøloven § 2A-1, som nevner korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet som kritikkverdige forhold.

Kort oppsummert

• Straffbart på jobben omfatter særlig underslag (§ 324), bedrageri (§ 371), økonomisk utroskap (§ 390), korrupsjon (§ 387), påvirkningshandel (§ 389) og brudd på taushetsplikt (§ 209).
• Nesten alle krever forsett. Strafferammen er bot eller fengsel inntil to eller tre år, og grove varianter går til seks og ti år.
• Avskjed krever grovt pliktbrudd og kan komme uavhengig av straffesaken.
• Den som oppdager straffbare forhold på jobben, har rett til å varsle.