Lånte av kassen på jobb og sjefen oppdaget det – underslag?

Hvorfor «jeg skulle jo betale tilbake» ikke fjerner straffansvaret

Mange som blir tatt i å ha lånt av kassen, tenker på det som et lån, ikke et tyveri, nettopp fordi planen hele tiden var å legge pengene tilbake før noen merket det. Strafferettslig gjør det ingen forskjell. Underslag rammer nettopp den situasjonen der du allerede har lovlig tilgang til noe, for eksempel penger i en kasse du jobber ved, men bruker den tilgangen til å tilegne deg noe som ikke er ditt. At du hadde til hensikt å betale tilbake, eller faktisk gjør det før noen oppdager det, endrer ikke at handlingen var straffbar i det øyeblikket du tok pengene med den hensikten å bruke dem selv, selv midlertidig og selv om beløpet var lite. Det samme prinsippet, at det avgjørende er hva du gjør i selve øyeblikket, ikke hva du senere planlegger, går igjen i flere vinningssaker, blant annet der noen finner og beholder noe som ikke er deres, se hva som gjelder når du finner en lommebok eller kontanter.

Hva underslag faktisk betyr etter loven

Underslag reguleres av straffeloven kapittel 27. Det som skiller underslag fra ordinært tyveri, er nettopp at du hadde lovlig besittelse av gjenstanden eller pengene fra før, i kraft av en stilling, et tillitsforhold eller en jobb, og misbruker den besittelsen til å tilegne deg verdiene urettmessig. En kasserer som tar penger fra egen kasse, en regnskapsfører som overfører midler til egen konto, eller en ansatt som selger varer og beholder oppgjøret uten å registrere det, er alle typiske eksempler på underslag i arbeidslivet. Denne leveransen har ikke et bekreftet, konkret tall for strafferammen i underslagssaker, men forholdet behandles gjennomgående som et alvorlig tillitsbrudd, ikke en bagatell som glemmes fort. Underslag skiller seg også fra bedrageri ved at du ikke lurer noen til å gi fra deg noe, du har allerede fått det lovlig i hendene og misbruker heller den tilliten i etterkant, se forskjellen nærmere forklart i en sak om anklage om bedrageri etter en handel.

Arbeidsgivers valg, oppsigelse, avskjed eller anmeldelse

Når en arbeidsgiver oppdager et underslag, står han normalt fritt til å velge hvordan han vil reagere arbeidsrettslig, uavhengig av om han også anmelder forholdet til politiet. Avhengig av alvorlighetsgraden og hvor lenge det har pågått, kan reaksjonen spenne fra en skriftlig advarsel til oppsigelse, eller i de klareste tilfellene avskjed, som betyr at du må forlate arbeidsplassen umiddelbart uten oppsigelsestid og uten lønn i en oppsigelsesperiode. En anmeldelse til politiet er en egen beslutning, atskilt fra det arbeidsrettslige sporet, og mange arbeidsgivere vurderer den ut fra beløpets størrelse, hvor lenge forholdet har vart, og om de ønsker å gå videre med en formell straffesak i tillegg til å avslutte arbeidsforholdet. Er du usikker på hva et slikt forhold kan bety utover selve straffesaken, kan det være greit å sette seg inn i hvordan tyveri eller lignende forhold kan håndteres arbeidsrettslig.

Betyr en tilståelse noe for hvordan saken din ender

Innrømmer du forholdet fullt ut overfor politiet, kan saken i noen tilfeller avgjøres som tilståelsesdom, der én fagdommer avgjør saken uten en full hovedforhandling, forutsatt at tilståelsen samsvarer med de øvrige bevisene i saken, og at retten finner fremgangsmåten betryggende. En uforbeholden tilståelse kan også gi en reduksjon i selve reaksjonen, siden riksadvokatens retningslinjer legger opp til at en tilståelse normalt skal telle positivt, selv om den konkrete reduksjonen varierer fra sak til sak og ikke er en fast brøk du kan regne deg frem til på forhånd. Er du usikker på om du bør forklare deg før du har snakket med en forsvarer, avhenger det mye av hvor stort beløpet er og hvor sikker du selv er på egen skyld i saken.

Hva en underslagssak typisk fører til i praksis

For førstegangssaker med et begrenset beløp, der du har tilstått og eventuelt betalt tilbake pengene, kan politiet i noen tilfeller vurdere påtaleunnlatelse i stedet for full straffesak, det vil si at påtalemyndigheten lar være å ta ut tiltale, selv om skylden regnes som bevist. En påtaleunnlatelse er likevel en strafferettslig reaksjon og ikke en frifinnelse, og den gis som regel betinget med to års prøvetid. Slike forhold vil normalt vises på en uttømmende politiattest, men på den ordinære politiattesten forsvinner de fleste lovbrudd etter 3 år. Uansett hvordan straffesaken ender, er det arbeidsrettslige forholdet, altså om du mister jobben, en helt separat vurdering som arbeidsgiver gjør uavhengig av politiets konklusjon i straffesaken.

Kort oppsummert

• Underslag rammer det å misbruke penger eller gjenstander du allerede har lovlig tilgang til gjennom jobben, uavhengig av planer om å betale tilbake
• Underslag reguleres av straffeloven kapittel 27, uten et bekreftet, konkret strafferammetall i denne oversikten
• Arbeidsgiver kan reagere med alt fra advarsel til avskjed, uavhengig av om forholdet også anmeldes til politiet
• En uforbeholden tilståelse kan gi tilståelsesdom og normalt en viss reduksjon i reaksjonen
• Førstegangssaker med begrenset beløp og tilståelse kan i noen tilfeller ende med påtaleunnlatelse i stedet for full straffesak