Støttemuren mellom oss sprekker – hvem betaler ny mur?
Når støttemuren mellom dere sprekker, betaler normalt den som eier muren for utbedringen. Eier dere muren sammen, deler dere kostnaden etter sameigelova § 9, så langt dere ikke har avtalt noe annet. Naboloven gir ikke naboen et krav på at du skal betale for en mur som står på hans grunn, men eieren kan måtte rette opp eller sikre hvis muren skader eller er til fare for naboen. Har du lidd skade av muren, kan du kreve erstatning etter naboloven § 9.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: eieren bærer kostnaden
Det er ingen paragraf i loven som sier at «den som har en støttemur, må betale når den sprekker». Men reglene gir samme resultat i de fleste tilfeller. Muren er en del av eiendommen den står på, og kostnaden ved å vedlikeholde og utbedre den følger eieren.
Står muren helt på din grunn, er det din mur og din regning. Det gjelder selv om naboen har nytte av at tomta hans holdes oppe. Naboens nytte gir ham ikke plikt til å betale, med mindre dere har avtalt det.
Står muren helt på naboens grunn, er det ham som må ta kostnaden. Du kan ikke kreve at han bygger en ny mur til din fordel, men du kan kreve at han ikke lar den falle sammen over på deg, se under.
Er muren i grensen og felles, deler dere. Om hvordan du finner ut hvor grensen går, se riktige tomtegrenser.
Felles mur: sameigelova § 9
Eier dere muren sammen, gjelder sameigelova hvis dere ikke har andre avtaler. Etter § 9 bærer sameierne faste eller nødvendige utgifter på tingen etter hvor stor part hver har. Det samme gjelder andre vanlige utgifter så langt alle eierne får omtrent like stor nytte. Utgifter utenom dette fordeles etter nytte.
Har dere lik part, er det som regel 50/50. Har muren en klar ulik nytte, for eksempel fordi den bare holder den ene tomten og den andre nesten ikke bruker den, kan «etter nytte» gi en annen fordeling. Det er en helhetsvurdering.
Etter § 8 har hver sameier krav på at tingen blir holdt forsvarlig ved like. Kan muren skades eller ødelegges, kan en sameier gjøre det som trengs for å berge den, men må først rådføre seg med den andre hvis det kan gjøres uten opphold og særlig kostnad. Han kan kreve nødvendige utlegg dekket og en rimelig lønn. Det betyr at du ikke bør bestille en ny mur på naboens regning uten å ha snakket med ham.
Skal muren rives og bygges om til noe helt annet, er det mer enn utbedring. Etter § 4 kan et flertall ikke vedta at tingen gjøres om til noe annet. Da trenger dere enighet.
Når sprekken skader eller truer naboen
Selv om du ikke kan kreve at naboen deler regningen for hans egen mur, kan du stille krav hvis muren skader deg.
Etter naboloven § 2 må ingen ha noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe, og det som er farlig, regnes som ulempe. En sprukket mur som begynner å skli ut mot din tomt, kan være slik. Etter § 10 kan du kreve retting. Er muren til fare for alvorlig skade på tomten din, kan du etter § 15 få nødvendige sikringstiltak gjort på eierens kostnad. Det avgjøres ved naboskjønn.
Har muren allerede forårsaket skade, har du krav på erstatning for økonomisk tap etter § 9 uavhengig av uaktsomhet. Det kan være en skadet hagegang, et knust gjerde eller utgifter til å fjerne jord. Erstatningen kan lempes, og kravet kan falle bort eller settes ned hvis du burde sagt fra tidligere.
Rettingen kan skje ved at eieren utbedrer muren eller bygger en ny. Det er ikke sikkert at det må være en ny, full mur. Poenget er at faren og skaden fjernes.
Mehmet og Hilde deler mur
Mehmet Aksoy og Hilde Storm eier hver sin tomt med en 1,8 meter høy mur i grensen. Den ble bygget da begge tomtene ble utbygget, og begge betalte halvparten. I fjor vår kommer det en sprekk gjennom midten, og toppen lener seg mot Hildes uteplass.
Mehmet innhenter et tilbud på ny mur til 96 000 kroner og sender det til Hilde. Hun mener sprekken skyldes at Mehmets side har dårlig drenering, og at han derfor må betale mest. Han svarer at muren er felles og at kostnaden deles likt. Ingen av dem har dokumentasjon på årsaken.
De bestiller en vurdering fra en rådgivende ingeniør til 7 500 kroner. Den viser at dreneringen bak muren er tett på begge sider, ikke bare Mehmets. De deler regningen likt: 48 000 kroner på hver for muren, og 3 750 kroner hver for vurderingen.
Hadde ingeniøren funnet at feilen var Mehmets alene, kunne Hilde ha krevd at han dekket mer av utgiften. Hun måtte da kunne vise at feilen var hans og hva det hadde kostet henne.
Slik tar du det opp med naboen
Dokumenter sprekken med bilder og dato, og ta jevnlig nye bilder for å vise om den vokser. Send en skriftlig melding der du beskriver forholdet og foreslår hvordan utgiftene deles. Vis til sameigelova § 9 hvis muren er felles, og til naboloven § 15 hvis den er farlig.
Hold utbedringen i gang. Venter dere for lenge, kan skaden bli større, og det kan påvirke hvem som må bære tapet. Kommer dere ikke til enighet, kan du bruke mekling eller forliksrådet, eller i alvorlige tilfeller naboskjønn.
Kort oppsummert
- Eieren av støttemuren betaler normalt for å utbedre den når den sprekker.
- Er muren felles, deler dere utgifter etter part, jf. sameigelova § 9, med mindre dere har avtalt noe annet.
- Naboen kan ikke kreve at du betaler for en mur som står på hans grunn bare fordi du har nytte av den.
- Skader eller truer muren deg, kan du kreve retting (§ 10), sikring ved fare for alvorlig skade (§ 15) og erstatning (§ 9) etter naboloven.
- Dokumenter sprekken og skriv ned avtalen om kostnadsfordeling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.