Utgangspunktet: den som vil ha gjerde, betaler
Grannegjerdelova starter med en enkel regel: Du har rett til å ha gjerde mot naboen så lenge du dekker kostnaden selv. Vil du ha et gjerde bare for din egen del – for eksempel for å skjerme for innsyn eller holde hunden inne – kan du ikke uten videre kreve at naboen spytter i kassa. Da er det ditt gjerde og din regning.
Når kan du kreve at naboen er med på spleisen?
Her kommer den viktige nyansen. Grannegjerdelova åpner for gjerdeplikt, altså at naboen kan måtte være med å betale, men bare under bestemte vilkår. Kjernen er nytte og kostnad:
- Gjerdet må være til nytte for begge eiendommene, hver for seg.
- Den samlede nytten for begge tomtene må være klart større enn kostnaden ved å holde gjerdet.
Er begge vilkårene oppfylt, kan du kreve at naboen deltar i kostnaden. Tanken er rettferdig: Hvis gjerdet gagner dere begge, bør dere begge bidra.
Et eksempel: Marit og naboen Knut har begge hage som vender mot et beite med sau som stadig kommer inn og spiser opp blomster og grønnsaker. Et gjerde mot beitet er klart til nytte for begge, og nytten er større enn kostnaden. Da kan den ene kreve at den andre er med å betale.
Et motsatt eksempel: Tor vil ha et høyt prydgjerde rundt hagen sin fordi han liker det estetisk. Naboen har ingen tilsvarende nytte. Da har Tor ikke krav på at naboen betaler – det er hans eget ønske og hans regning.
Hvordan fordeles kostnaden?
Kostnaden fordeles etter hvor stor nytte hver av dere har av gjerdet. Har dere like stor nytte, deles det normalt likt. Har den ene klart større nytte enn den andre, kan fordelingen bli skjev. Hvis en urimelig stor del av gjerdeplikten ville falle på den ene ut fra nytten, kan jordskifteretten dele plikten på en mer rimelig måte.
Hva er jordskifteretten?
Jordskifteretten er en spesialdomstol som blant annet løser tvister om eiendomsgrenser, rettigheter og gjerde mellom naboer. Hvis du og naboen ikke blir enige om hvem som skal betale, eller hvor mye, kan du bringe saken inn for jordskifteretten. Retten kan avgjøre at naboene har hele eller deler av gjerdeholdet sammen, eller at den ene har alt mot at den andre betaler en erstatning fastsatt av retten. Kostnaden ved selve avgjørelsen bæres som hovedregel i forhold til den nytten hver av partene har av gjerdet.
Steg for steg hvis dere er uenige
- Snakk sammen først. De fleste gjerdesaker løses med en grei prat. Bli enige om type gjerde, plassering og kostnadsdeling.
- Skriv en avtale. Hvis dere blir enige, sett det på papir – en grensegjerdeavtale (se egen artikkel). Da unngår dere uenighet senere, også ved vedlikehold.
- Vurder nytten saklig. Hvis dere er uenige om hvem som har nytte, prøv å se nøkternt på hva gjerdet faktisk gjør for hver av dere.
- Bring saken inn for jordskifteretten som siste utvei. Det koster noe og tar tid, så bruk det først når dialog ikke fører fram.
Hva med vedlikehold senere?
Gjerdeplikten gjelder ikke bare å sette opp gjerdet, men også å holde det ved like. Hvis dere deler kostnaden ved oppsetting, deler dere normalt også på vedlikeholdet etter samme nøkkel. Dette er nettopp grunnen til at en skriftlig avtale er gull verdt – den sier hvem som gjør hva når gjerdet trenger reparasjon om ti år.
Hva regnes som "nytte"?
Nytte er et nøkkelord i gjerdesaker, og det kan være litt diffust. Nytte handler om hva gjerdet faktisk gjør for eiendommen: holder det dyr ute eller inne, hindrer det at barn løper ut i veien, skjermer det mot innsyn, eller markerer det grensen tydelig? Jo mer praktisk verdi gjerdet har for en tomt, jo større nytte. Et rent prydgjerde som bare den ene synes er pent, gir liten nytte for naboen og utløser derfor ikke delingsplikt.
Et eksempel på delt nytte: Begge naboene har småbarn og hund, og et gjerde hindrer at barn og hund løper mellom tomtene og ut i veien. Begge har klar nytte, og delingsplikt er nærliggende. Et eksempel på ensidig nytte: Den ene naboen driver med kaniner som stadig graver seg inn på den andres grønnsakbed. Da kan det være kaninholderen som har størst nytte – og dermed bør bære mest av kostnaden.
Når en gammel avtale står i veien
Noen ganger finnes det en gammel avtale eller en spesiell ordning som hindrer en fornuftig gjerdeløsning. Loven åpner for at slike avtaler eller særlige forhold kan settes til side, forutsatt at den naboen som har nytte av det, holder den andre skadesløs. Med andre ord – fastlåste, gamle ordninger trenger ikke binde dere for alltid hvis de står i veien for en rimelig løsning, men den som ønsker endringen må sørge for at den andre ikke taper på det.
Hva hvis naboen vil ha et dyrere gjerde enn deg?
En klassisk floke: Du vil ha et enkelt, rimelig gjerde, mens naboen ønsker et flott og dyrt et. Hvem skal betale ekstrakostnaden? Utgangspunktet er at delingsplikten gjelder et rimelig og hensiktsmessig gjerde – altså et som dekker behovet. Vil den ene ha noe finere eller dyrere enn nødvendig, må han som regel selv dekke det som overstiger en nøktern standard. Et eksempel: Begge naboene trenger et gjerde for å holde sauene ute, og et vanlig netting-gjerde gjør jobben. Men naboen vil i tillegg ha et påkostet smijernsgjerde av estetiske grunner. Da kan han ikke kreve at den andre betaler halvparten av luksusvarianten – bare halvparten av det et tilstrekkelig gjerde ville kostet. Resten må han bære selv.
Hold regnskap underveis
Skal dere dele på kostnaden, er det lurt å være ryddig med kvitteringer og avtaler fra start. Bli enige om budsjettet før dere kjøper materialer, og ta vare på regningene. Da slipper dere diskusjoner om hvor mye hver skylder. En liten oversikt over hvem som har lagt ut hva, gjør oppgjøret enkelt og rettferdig, og forebygger den vanligste kilden til irritasjon: uenighet om penger i etterkant.
Kort oppsummert
Setter du opp gjerde bare for din egen del, betaler du selv (grannegjerdelova). Men er gjerdet til nytte for begge eiendommer, og nytten samlet er større enn kostnaden, kan du kreve at naboen deler utgiften. Fordelingen følger nytten. Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten avgjøre. Snakk sammen, skriv avtale, og avtal også vedlikehold.