Store gaver fra eldre foreldre: tegn på utnyttelse
Store gaver fra en eldre forelder kan være utnyttelse når mottakeren har kontroll over foreldrenes penger, når gaven er stor sammenlignet med formuen, eller når forelderen er svekket. Tegnene er blant annet plutselige uttak, isolasjon fra resten av familien og at forelderen ikke forstår eller kan forklare gaven. En fullmektig eller verge kan som hovedregel bare gi vanlige gaver. Utnyttelse kan gjøre gaven ugyldig etter avtaleloven og kan i verste fall være bedrageri eller underslag. Start med å samle opplysninger og ta kontakt med statsforvalteren eller politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tegn på utnyttelse: når gaver fra eldre foreldre bør vekke mistanke
Én stor gave er ikke nødvendigvis et problem. Mange eldre vil hjelpe barn og barnebarn, og det er deres penger. Det som skal vekke mistanke, er mønsteret rundt gaven.
Se etter dette:
- gavene er store sammenlignet med det forelderen eier, og forelderen får selv problemer med å betale regninger
- uttakene kommer plutselig, i flere omganger eller like etter en diagnose eller en sykehusinnleggelse
- mottakeren styrer BankID, post eller bankkort for forelderen, eller har fullmakt
- forelderen er blitt isolert, og andre i familien får ikke lenger snakke med ham eller henne alene
- forelderen forteller ulike historier om hvorfor pengene er gitt, eller husker det ikke
- mottakeren svarer unnvikende når noen spør, eller kan ikke vise noen dokumentasjon
Ett av punktene alene betyr lite. Flere sammen gir grunn til å se nærmere på saken.
Hva en fullmektig eller verge får gi bort
Mange eldre har gitt noen en fremtidsfullmakt (en fullmakt som trer i kraft når man ikke lenger kan ivareta egne interesser). Fullmektigen er ikke fri til å gi bort pengene.
Etter vergemålsloven § 87 kan en fullmektig bare gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne, altså vanlige jule- og bursdagsgaver. Andre gaver kan bare gis hvis det er sagt særskilt i fullmakten. Fullmektigen skal etter § 85 handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser. Pengene skal holdes atskilt fra fullmektigens egne, og avgjørelsene skal dokumenteres.
For en verge er reglene strengere. Vergen kan ikke gi gaver utover det som følger av skikk og bruk, og for større beløp kreves samtykke fra statsforvalteren (vergemålsloven § 41).
En stor overføring til fullmektigen selv eller til fullmektigens barn passer dermed dårlig med lovens ramme.
Når utnyttelsen kan gjøre gaven ugyldig
Er en gave oppnådd ved at noen utnytter forelderens svekkelse, kan den være ugyldig etter avtaleloven § 31. Paragrafen rammer den som utnytter en annens forstandssvakhet, uerfarenhet, nød eller avhengighet til å oppnå fordeler uten vederlag. Svik etter § 30 og urettmessig tvang etter § 29 kan også komme inn. Er gaven ugyldig, skal den leveres tilbake. Du finner reglene i avtaleloven.
Et tilleggsspørsmål er om forelderen forsto hva han eller hun gjorde da gaven ble gitt. Det er et eget tema, som du kan lese mer om i artikkelen om gaver fra foreldre med demens.
Når det kan være straffbart
Å lure noen til å gi fra seg penger kan være bedrageri. Straffen er bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Har det skjedd over lengre tid, har gjerningspersonen misbrukt en stilling, et verv eller et oppdrag, eller er skaden betydelig, kan det være grovt bedrageri med fengsel inntil seks år (§ 372). Bruker en fullmektig penger han er betrodd til egen vinning, kan det være underslag, som straffes med bot eller fengsel inntil to år (§ 324).
Det er politiet som vurderer om saken skal etterforskes. Du trenger ikke være sikker for å melde fra.
620 000 kroner på åtte måneder
Ivar er 81 år og har begynt å glemme ting. Han har 1,1 millioner kroner på konto. Naboen Bjørn hjelper ham med BankID og regninger. Over åtte måneder blir det gjort fjorten overføringer til Bjørn og til et firma han eier, til sammen 620 000 kroner. Det er 56 prosent av Ivars sparing.
Datteren Live legger merke til at Ivar har sluttet å betale strømregningen i tide og at han virker redd for å snakke om penger. Hun skriver ned datoer og hva Ivar har sagt. Hun ringer fastlegen og forteller hva hun har sett. Deretter begjærer hun at statsforvalteren vurderer vergemål, noe nærmeste livsarving kan etter vergemålsloven § 56.
Hvis Ivar hadde hatt en fremtidsfullmakt med Bjørn som fullmektig, kunne statsforvalteren kreve opplysninger og regnskap av Bjørn etter § 90. Her har Ivar ingen fullmakt, så overføringene er gjort med hans egen BankID. Spørsmålet blir da om Ivar forsto hva han gjorde, og om Bjørn utnyttet ham.
Slik går du frem hvis du er bekymret
Det første steget er å snakke rolig med forelderen, helst alene. Spør åpent om pengene, uten å anklage noen.
Skriv ned det du ser, med datoer. Si fra til fastlegen. Er det en fremtidsfullmakt, kan statsforvalteren kreve opplysninger og pålegge regnskap etter § 90, og nærstående kan begjære vergemål etter § 91. Er det ingen fullmakt, kan nærmeste familie begjære vergemål hos statsforvalteren. Vergemål er et frivillig støttetiltak og krever som hovedregel samtykke fra personen selv.
Mistenker du straffbare forhold, kan du melde fra til politiet. Som barn har du ellers ikke automatisk rett til å se forelderens kontoer. Det er derfor viktig å få inn en fullmektig, verge eller politiet som kan innhente opplysningene.
Kort oppsummert
- Tegn på utnyttelse av eldre foreldre er store gaver i forhold til formuen, plutselige uttak, isolasjon og at mottakeren kontrollerer BankID eller fullmakt.
- En fullmektig kan bare gi sedvanlige gaver, med mindre fullmakten sier noe annet. En verge trenger samtykke for større gaver.
- Gaver som er oppnådd ved utnytting, tvang eller svik kan være ugyldige og i verste fall straffbare.
- Skriv ned det du ser, og kontakt statsforvalteren eller politiet hvis du er bekymret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.