Hva er sterke menneskelige hensyn i en familiesak?
Sterke menneskelige hensyn er en unntaksregel i utlendingsloven § 49 som lar UDI gi tillatelse til familiemedlemmer som ellers faller utenfor reglene. Den kan også brukes til å se bort fra krav til referansepersonens status. Avslag må være svært urimelig for at regelen skal slå inn, og UDI kan legge vekt på innvandringskontroll. Typiske saker gjelder alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse der ingen andre kan gi omsorg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 49 faktisk sier
Utlendingsloven § 49 har fem ledd. Kjernen er første ledd: når sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse gis til andre familiemedlemmer enn de som er nevnt i §§ 40 til 53, og det kan gjøres unntak fra vilkår knyttet til referansepersonens status.
Det gir to typer saker:
- Familiemedlemmer som loven ellers ikke dekker, som voksne søsken, voksne barn, besteforeldre, tanter og onkler.
- Saker der søkeren er ektefelle, barn eller forelder, men der referansepersonen ikke har en tillatelse som normalt gir rett til familieinnvandring.
De andre leddene sier at innvandringsregulerende hensyn kan få vekt, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som berører barn, og at tillatelsen kan begrenses slik at den ikke gir rett til arbeid eller grunnlag for permanent opphold.
Ordet «kan» er viktig. Selv om du viser at saken er tung, har UDI et skjønn. Du har ikke krav på tillatelse.
Sterke menneskelige hensyn hos UDI: hva som teller
Loven gir ingen liste over hva som regnes som sterke menneskelige hensyn i en familiesak. UDI gjør en helhetsvurdering. Det som oftest trekker i retning av tillatelse, er:
- alvorlig og varig sykdom eller funksjonsnedsettelse hos søkeren
- at ingen i landet søkeren bor i, kan eller vil gi nødvendig omsorg
- at søkeren og familien i Norge har levd tett sammen over lang tid, gjerne i samme husstand
- at et barn blir rammet hvis tillatelse ikke gis
Det som vanligvis ikke holder alene, er dårlige levekår, fattigdom, generell uro i hjemlandet, at familien savner hverandre, eller at familien i Norge kan betale for alt. Slike forhold gjelder mange, og UDI ser på hva en innvilgelse ville bety for liknende saker.
Forskjellen på § 49 og § 38
Det finnes også en regel om sterke menneskelige hensyn i utlendingsloven § 38. Den er ikke knyttet til familie. Den brukes mest i saker der personen allerede er i Norge, ofte etter avslag på asyl, og loven nevner som eksempler enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur, tvingende helsemessige forhold, vanskelige sosiale eller humanitære forhold ved retur og ofre for menneskehandel.
§ 49 handler om familiebånd. Søkeren må ha en familierelasjon til noen i Norge, og det er denne relasjonen sammen med de menneskelige forholdene som skal veie tungt. I praksis kan begge reglene bli vurdert i samme sak.
Unntak fra kravene til referansepersonen
Den andre delen av § 49 brukes sjeldnere, men den kan være viktig. Noen referansepersoner har tillatelser som ikke gir rett til familieinnvandring, for eksempel en tillatelse etter § 38 der UDI har bestemt at den ikke skal gi grunnlag for familieinnvandring. Da kan ektefellen eller barnet unntaksvis få tillatelse likevel hvis sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Regelen gir ikke unntak fra alle vilkår. Den gjelder kravene til referansepersonens status, ikke for eksempel kravet om at et ekteskap må være gyldig eller frivillig.
Mariam og sønnen Yusuf
Mariam fikk opphold i Norge som ektefelle for fem år siden og har nå permanent oppholdstillatelse. Sønnen Yusuf ble igjen hos bestemoren i Gaziantep i Tyrkia fordi han var 19 år da Mariam reiste og ikke kunne få familieinnvandring som barn. Yusuf har en alvorlig utviklingshemning og trenger hjelp til alt. Bestemoren døde i fjor, og nå bor Yusuf midlertidig hos en nabo.
Yusuf er over 18 og omfattes ikke av reglene for barn. Mariam søker for ham etter § 49. Hun legger ved legeerklæringer om diagnosen og hjelpebehovet, dødsattesten til bestemoren og en erklæring fra naboen om at han ikke kan fortsette. Hun viser også at Yusuf har bodd sammen med henne hele livet til hun reiste.
Saken har flere tunge momenter: alvorlig og varig funksjonsnedsettelse, ingen omsorgsperson igjen, og et livslangt bånd til moren. Dette er den typen sak § 49 er laget for. Hadde Yusuf vært frisk og bare savnet moren, ville utfallet trolig blitt et avslag.
Slik legger du fram en sak etter § 49
Fordi UDI gjør en helhetsvurdering, er det dokumentasjonen som avgjør hvor sterk saken ser ut. Skriv søknaden slik at den svarer på tre spørsmål: hva situasjonen er, hvorfor ingen andre kan hjelpe, og hvorfor akkurat familien i Norge er løsningen.
Legeerklæringer bør beskrive diagnose, prognose og konkret hjelpebehov, ikke bare at personen er syk. Opplysninger om hvem som finnes i hjemlandet, bør være så presise som mulig: hvem som er død, hvem som bor langt unna, og hvem som selv trenger hjelp. Bilder, brev og adressepapirer kan vise at dere har bodd sammen.
Får du avslag, kan du klage innen tre uker etter forvaltningsloven § 29. Nye opplysninger kan legges fram i klagen.
Kort oppsummert
- Sterke menneskelige hensyn etter § 49 er en snever unntaksregel for familiemedlemmer som faller utenfor de vanlige reglene.
- Regelen kan også brukes til å se bort fra krav til referansepersonens status.
- UDI gjør en helhetsvurdering og kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det er ingen rett til tillatelse.
- Alvorlig sykdom, mangel på omsorg og nær tilknytning teller mest. Fattigdom og savn holder sjelden.
- § 38 er en egen regel om sterke menneskelige hensyn som ikke krever familiebånd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.