Søksmål uten prosessvarsel: følgene for saken og kostnadene

Det praktiske problemet: motparten kan ha betalt med en gang

Mange saker som havner i retten, ville vært løst hvis motparten hadde fått et brev først. Skylderen visste kanskje ikke at fakturaen ikke var betalt. Selgeren ville utbedret feilen hvis noen hadde sagt fra. Når du reiser sak uten å ha spurt, risikerer du at motparten gjør nettopp det som saken var ment å oppnå, like etter at stevningen kommer. Da står du med en sak som er overflødig og et arbeid du har betalt for.

Du har da brukt tid og penger på en sak som et brev kunne ha ordnet.

Sakskostnadene er det som svir

Hovedregelen i § 20-2 første ledd er at den som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten. Tredje ledd åpner for et unntak. Motparten kan helt eller delvis fritas hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten skal da legge særlig vekt på blant annet om det var god grunn til å få saken prøvd, om vinneren kan bebreides at det kom til sak, og om vinneren har avslått et rimelig forlikstilbud.

Dette er verktøyet motparten kan bruke. Hun kan peke på at du ikke varslet henne, at hun ikke fikk anledning til å vurdere kravet eller betale, og at saken kunne vært unngått. Det kan føre til at du får dekket bare en del av kostnadene, selv om du vinner.

Retten har skjønn. Har motparten gode innsigelser og ville dekket det meste av kravet hvis hun hadde fått vite om det, står hun sterkere enn om hun hadde bestridt hele kravet uansett.

Forliksrådet og småkrav har egne rammer

I forliksrådet og i småkravsaker er rammene for kostnadene snevrere. Etter § 20-5 annet ledd gis erstatning for sakskostnader i forliksrådet bare innenfor rammen av § 6-13, og i småkravprosess innenfor rammen av § 10-5. Hvor mye du kan tape eller vinne i kostnader, er altså begrenset i disse sakene.

Kravet til varsel gjelder også før forliksrådet, men bare første og annet punktum i § 5-2 første ledd, jf. § 5-1 annet ledd. Du bør derfor uansett sende et skriftlig varsel før en forliksklage, selv om de andre pliktene ikke er skrevet for forliksrådet.

Foreldelse: ikke bruk varselet som grunn til å vente for lenge

Et prosessvarsel stanser ikke foreldelsen, og det er en grunn til at noen reiser sak raskt. Er kravet nær ved å foreldes, kan du ha god grunn til å sende forliksklage med en gang. Kapittel 5 forbyr ikke det, men du bør kunne forklare at tiden var knapp, for eksempel at fristen gikk ut om noen dager. Er det tid, kan du sende varselet med en kort frist og reise sak hvis svaret uteblir.

Hva du bør gjøre hvis du allerede har reist sak uten varsel

Er saken allerede i gang, kan du ikke gjøre det ugjort. Det du kan gjøre, er å rette opp resten. Send et skriftlig brev til motparten som forklarer kravet og grunnlaget, legg ved viktige bevis og foreslå en forhandling eller mekling. Det vil vise at du er villig til å løse saken, og det kan dempe argumentet om at du kan bebreides.

Mottar du en forliksklage eller stevning uten å ha fått varsel, bør du ta det med i tilsvaret og i sakskostnadsspørsmålet. Svar likevel på selve kravet. Å påpeke manglende varsel fritar deg ikke fra å ta stilling til det.

Kort oppsummert

• Søksmål uten prosessvarsel bryter tvisteloven § 5-2, men kapittel 5 har ingen regel om avvisning.
• Følgene kommer i sakskostnadene: vinneren har hovedregel krav på full erstatning, men retten kan frita motparten hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig.
• I forliksrådet og i småkravsaker er kostnadene begrenset av egne regler.
• Et prosessvarsel stanser ikke foreldelsen, så kravets alder kan forklare at du reiser sak raskt.
• Er saken allerede i gang, bør du rette opp med et skriftlig varsel og forhandle.