Søknad om prøveløslatelse: slik behandles den
Loven krever ikke at du sender en søknad om prøveløslatelse. Kriminalomsorgen kan løslate deg på prøve når du har sonet to tredjedeler av straffen, medregnet varetekt, og minst 60 dager ([straffegjennomføringsloven § 42](/lover/straffegjennomforingsloven/42/)). Fengselet vurderer saken ut fra oppførselen din under soningen, faren for nye lovbrudd og situasjonen din etter løslatelsen. Får du nei, skal spørsmålet vurderes på nytt fortløpende, og du kan klage innen sju dager.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan løslates på prøve, og når
Hovedregelen i § 42 er enkel: to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Varetekt du har hatt før dommen, regnes med. Hvis den gjenstående straffetiden etter løslatelsen blir mindre enn 14 dager, kan prøveløslatelse bare skje når tungtveiende grunner taler for det.
Det finnes to unntak. Er halvparten av straffen og minst 60 dager gjennomført, kan kriminalomsorgen løslate deg på prøve hvis særlige grunner tilsier det. Og hvis særlige grunner taler for det, kan du løslates kort tid før løslatelsen ellers skulle skjedd.
Prøveløslatelse er ikke en rett. Lovens ord er at kriminalomsorgen «kan» løslate, og de skal ikke gjøre det hvis en totalvurdering gjør løslatelse utilrådelig.
Slik behandles saken: ingen søknad nødvendig
Loven og forskriften beskriver prøveløslatelse som noe kriminalomsorgen vurderer, ikke som noe du må søke om. Du trenger derfor ikke levere en søknad for å få saken behandlet. Likevel er det fornuftig å si fra til kontaktbetjenten din at du ønsker prøveløslatelse, og å legge fram det du mener taler for den, for eksempel bolig og jobb.
Avgjørelsen treffes vanligvis av fengselet, som er lokalt nivå. Er straffen på mer enn ti år, eller du er idømt forvaring, treffer regionalt nivå avgjørelsen (§ 6). I saker etter loven gjelder forvaltningsloven med noen unntak, så du har rett til å bli informert og til å uttale deg før vedtaket.
Hva kriminalomsorgen legger vekt på
Loven sier at kriminalomsorgen særlig skal legge vekt på to ting: atferden din under straffegjennomføringen og om det er grunn til å anta at du vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden. Er du under 25 år, skal alderen din også vektlegges, sammenholdt med hensynet til progresjon og behovet for oppfølging.
Brudd på reglene i fengselet, rusbruk og trusler taler naturlig mot løslatelse. Deltakelse i opplæring, arbeid eller behandling, en trygg bolig og noe å gå til på dagtid taler for. Forskriften sier at løslatelse bare kan skje når den etter en konkret vurdering anses tilrådelig.
Er det viktig for en fornærmet i saken å vite når du løslates, skal kriminalomsorgen varsle vedkommende på forhånd. Varselet kan også omfatte vilkår som gjelder fornærmede direkte (§ 42, sjette og syvende ledd).
Hva skjer hvis du får nei
Nektes du prøveløslatelse, skal spørsmålet vurderes fortløpende, og senest innen tre måneder etter at du tidligst kunne ha vært løslatt. For straffer fra fem til tolv år er fristen seks måneder, og for straffer over tolv år er den ett år. Er det fortsatt grunnlag for å nekte, vurderes saken på nytt innen nye tre eller seks måneder eller ett år (forskrift om straffegjennomføring § 3-41).
Du kan klage på vedtaket. Klagefristen er sju dager (§ 7). Det er viktig å sende klagen raskt, siden fristen er kort. Mer om hva du kan gjøre, finner du i artikkelen om avslag på prøveløslatelse etter to tredjedeler.
Etter løslatelsen: prøvetid og vilkår
Prøvetiden varer til tidspunktet da hele den idømte straffen ville vært gjennomført. Betingelsen er at du ikke begår ny straffbar handling i den tiden (§ 43).
Kriminalomsorgen kan i tillegg sette vilkår, men bare i en tidsavgrenset periode med møteplikt. I perioden skal du møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand. Hvis det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, kan de også fastsette bestemmelser om bosted, behandling, arbeid eller opplæring, eller forbud mot samkvem med bestemte personer. Møteplikten er normalt tre måneder, og kan for lengre dommer settes til inntil ett år.
Fengselet dekker som hovedregel utgiftene til billigste reisemåte hjem ved løslatelse, med mindre særlige grunner tilsier at du betaler selv (forskriften § 3-40). Bryter du vilkårene, kan du bli innkalt til en samtale for å få vilkårene innskjerpet. Gjentatte brudd kan føre til at saken bringes inn for tingretten med krav om at du settes inn i fengsel for resten av straffen (§ 44).
atten måneder og to tredjedeler
Tobias er 36 år og dømt til 18 måneders fengsel. To tredjedeler er 12 måneder. Fordi han satt 40 dager i varetekt før dommen, regnes de med, og han kan løslates etter litt over ti og en halv måneds soning.
I månedene før har han arbeidet i fengselets verksted, ikke fått reaksjoner for brudd og avtalt bolig hos broren. Han sier fra til kontaktbetjenten at han ønsker prøveløslatelse. Fengselet innvilger, og han får møteplikt hos friomsorgen i tre måneder. Prøvetiden varer om lag seks måneder, til hele straffen ville vært gjennomført. Begår han ny straffbar handling i den tiden, kan det få følger for resten av straffen.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er løslatelse på prøve etter to tredjedeler av straffen og minst 60 dager, medregnet varetekt. Det er ikke en rett.
- Loven krever ikke søknad, men du bør si fra og legge fram bolig, arbeid og planer.
- Kriminalomsorgen legger særlig vekt på oppførsel i fengselet og faren for nye lovbrudd.
- Får du nei, vurderes saken på nytt innen tre, seks eller tolv måneder, avhengig av straffelengden, og du kan klage innen sju dager.
- I prøvetiden må du ikke begå ny straffbar handling, og du kan få møteplikt med vilkår.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.