Snøen fra naboens tak raser inn på tomta mi – hva kan jeg kreve?
Når snø fra naboens tak raser inn på tomta di og gjør skade eller ulempe, kan du kreve at naboen retter opp forholdet, for eksempel ved å sette opp snøfangere. Naboloven § 4 sier at ingen må bygge slik at snøras faller ned på naboeiendommen til skade eller ulempe for naboen. Du kan også kreve erstatning for økonomisk tap, og det gjelder selv om naboen ikke har vært uaktsom. Retting kan falle bort når den blir klart uforholdsmessig dyr, men da skal du ha vederlag for skaden eller ulempen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva naboloven sier om snøras
Regelen står i naboloven § 4: ingen må bygge slik at takdrypp eller snøras faller ned på naboeiendommen til skade eller ulempe for naboen. Ordlyden handler om hvordan et bygg er satt opp. Et tak som skråner rett mot din tomt, uten noe som holder snøen igjen, er et typisk eksempel.
Reglen kommer i tillegg til den generelle hovedregelen i naboloven § 2. Den sier at ingen må ha eller gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen. Som ulempe regnes også det som må sees på som farlig. Snø som kommer glidende ned i store flak over en inngang eller en lekeplass, kan være farlig i lovens forstand selv om ingenting har gått i stykker ennå.
Loven har ingen egen liste over hva som holder. Hvor ofte raset skjer, hvor mye snø det er snakk om og hva du bruker området til, teller når det skal avgjøres om noe er urimelig. Hvis en nabo tar imot en liten dryss av snø på et område ingen bruker, er det en annen sak enn flak som havner på terrassen der barna leker.
Når snø fra naboens tak raser inn: slik krever du retting
Har du krav etter reglene over, kan du etter naboloven § 10 kreve at tilstanden rettes. Loven sier ikke hvilket tiltak som skal velges. Snøfangere på taket er det vanligste, men naboen kan også endre takfallet, flytte en inngang eller rydde taket jevnlig. Det er tiltakets virkning som teller.
Retting kan falle bort i noen tilfeller. Det gjelder blant annet når tiltaket er satt i verk i samsvar med en avgjørelse fra naboskjønn (en spesiell rettslig vurdering av naboforhold), eller når det er ekspropriasjonsrett til tiltaket. Dessuten kan retting unnlates når den vil koste så mye at det klart står i misforhold til nytten, og når det ikke er noe særlig å legge tiltakshaveren til last. Da skal du få et vederlag som ikke settes lavere enn skaden eller ulempen.
Avtaler går foran loven. Etter naboloven § 1 gjelder reglene bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold. Har dere en gammel avtale eller en servitutt (en rett som er tinglyst på eiendommen) om takutstikk eller liknende, må den leses først.
Når du kan kreve erstatning
Har snøen allerede gjort skade, gir naboloven § 9 deg krav på erstatning for det økonomiske tapet. Den ansvarlige må betale, enten han selv eller noen han svarer for har vært uaktsom eller ikke. Du trenger altså ikke bevise at naboen burde ha forstått faren.
Det gjelder for tap som skyldes brudd på §§ 2 til 5. Typiske poster er ødelagt drivhus, bulkete bil, knust rekkverk eller utgifter til å rydde opp. Ta bilder, behold kvitteringer og få et pristilbud på reparasjonen før noe fjernes.
Erstatningen kan settes ned. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2 når det virker urimelig tyngende for den ansvarlige, og det kan tas hensyn til om eiendommen eller tingen tåler særlig lite. Burde du etter god naboskikk ha sagt fra tidligere, kan kravet falle bort eller erstatningen settes ned.
Sofie og rekkverket
Sofie bor i en enebolig. Naboen Arvid har et saltak med fall rett mot hennes carport, og uten snøfangere. En februardag glir et flak ned og knekker carportens takrenne og et malt trerekkverk. Hun får to tilbud: 4 800 kroner for rennen og 3 200 kroner for rekkverket, til sammen 8 000 kroner.
Sofie sender Arvid en e-post med bilder og begge tilbudene. Hun krever erstatning på 8 000 kroner og at han sikrer taket før neste vinter. Arvid svarer at taket alltid har vært slik og at han ikke har gjort noe galt. Det svaret hjelper ham lite. Erstatningsansvaret etter § 9 krever ikke uaktsomhet, og at bygget er gammelt er ikke noe unntak. Alderen kan likevel spille inn i helhetsvurderingen etter § 2, fordi det der regnes med hva som er vanlig og å vente på stedet.
Hvis Arvid mener snøfangere vil koste uforholdsmessig mye fordi taket må rives først, kan han påberope seg unntaket i § 10. Da må han tåle å betale Sofie vederlag, og beløpet kan ikke settes lavere enn skaden eller ulempen hun har.
Slik går du frem
Skriv først en kort, saklig henvendelse til naboen. Beskriv hva som har skjedd, legg ved bilder og nevn at du viser til naboloven §§ 4, 9 og 10. Sett en rimelig frist, og dokumenter at han har fått brevet. Lar saken seg ikke løse, kan du vurdere mekling eller forliksråd, som er omtalt i bør jeg bruke mekling i nabosaker.
Gi beskjed tidlig. Hvis du har sett raset skje flere vintre og ikke har sagt noe, kan det senere brukes mot deg, jf. regelen om at skadelidte burde ha sagt fra.
Ligger faren i at noen kan bli skadet, og ikke bare at ting går i stykker, kan naboloven § 15 også være aktuell. Den gir naboen rett til å få utført nødvendige sikringstiltak på eierens kostnad når et byggverk er til fare for alvorlig skade på nabotomten. Avgjørelsen hører under naboskjønn.
Kort oppsummert
- Når snø fra naboens tak raser inn på tomta di til skade eller ulempe, kan du kreve retting etter naboloven § 10 sammenholdt med § 4.
- Loven peker ikke ut et bestemt tiltak, men snøfangere er det vanligste.
- Erstatning for økonomisk tap etter § 9 krever ikke at naboen har vært uaktsom.
- Retting kan unnlates ved klart misforhold mellom kostnad og nytte, mot vederlag.
- Si fra tidlig, dokumenter skaden og sjekk om en avtale eller servitutt regulerer forholdet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.