Hva er hjelpestønad, og hvordan er den forskjellig fra grunnstønad?

Grunnstønad dekker utgifter — hjelpestønad dekker pleiebehov

Den enkleste måten å huske forskjellen på, er dette: grunnstønad handler om penger ut av lommen, mens hjelpestønad handler om tid og krefter noen andre må legge inn. Grunnstønad, som vi går grundig gjennom i en egen artikkel, skal dekke dokumenterte ekstrautgifter du har som følge av en varig sykdom eller skade, slik som transport, spesialdiett eller tekniske hjelpemidler. Hjelpestønad, derimot, er ment å dekke et særskilt behov for privat pleie og tilsyn — altså den praktiske, personlige hjelpen i dagliglivet som en pårørende, som Berit, eller i noen tilfeller en annen privat hjelper, stiller opp med.

Begge ytelsene er hjemlet i folketrygdloven kapittel 6, og begge forutsetter en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse — men de to ordningene retter seg altså mot to helt forskjellige typer belastning: den økonomiske belastningen (grunnstønad) og omsorgsbelastningen (hjelpestønad).

Hva menes med "privat pleie og tilsyn"?

Dette begrepet dekker den løpende, praktiske hjelpen som gjør at personen med sykdom eller funksjonsnedsettelse kan klare seg i hverdagen, og som noen andre — typisk en pårørende — utfører uten å få vanlig lønn for det. For Berits ektemann kan dette dreie seg om hjelp til personlig hygiene, tilsyn slik at han ikke skader seg selv, hjelp med måltider, eller rett og slett det å måtte være tilgjengelig og til stede store deler av døgnet fordi tilstanden hans krever det. Det er selve behovet for denne typen tilsyn og pleie som vurderes, ikke hvor mye penger familien eventuelt taper eller bruker ekstra.

Hvem kan motta hjelpestønad?

Hjelpestønad kan søkes for både barn og voksne som har et dokumentert, særskilt behov for privat pleie og tilsyn på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Ytelsen utbetales normalt til den som mottar pleien (eller foresatte, dersom det gjelder et barn), og er ment å gjøre det mulig å opprettholde den private omsorgsordningen, i stedet for at personen må flytte til institusjon eller ha omfattende kommunale tjenester. I noen tilfeller, avhengig av hvordan omsorgsordningen praktisk er organisert i familien, kan det også være aktuelt at stønaden i realiteten kommer den pårørende som utfører pleien til gode, ettersom hele poenget med ordningen er å gjøre den private omsorgen mulig å opprettholde.

Kan man få begge ytelsene samtidig?

Ja, og dette er et viktig poeng mange ikke er klar over. Fordi grunnstønad og hjelpestønad dekker to ulike behov — merutgifter på den ene siden, pleiebehov på den andre — er det fullt mulig å ha rett til begge samtidig, dersom begge vilkårssettene er oppfylt i samme sak. For Berits ektemann kan det for eksempel tenkes at han i tillegg til det store pleiebehovet også har konkrete ekstrautgifter, for eksempel til spesialtilpasset utstyr i hjemmet, som i så fall kan gi grunnlag for grunnstønad i tillegg til hjelpestønaden. De to søknadene vurderes separat, men kan altså gjerne løpe parallelt.

Hvordan fastsettes nivået på hjelpestønaden?

På samme måte som grunnstønad er hjelpestønad delt inn i ulike satser, der nivået avhenger av omfanget av pleiebehovet — jo mer omfattende tilsyn og pleie som faktisk kreves, desto høyere sats kan være aktuell. For barn med et særlig stort og sammensatt pleiebehov finnes det dessuten en forhøyet hjelpestønad i visse tilfeller. De konkrete kronebeløpene knyttet til hver sats endres jevnlig i takt med den generelle satsutviklingen, og bør derfor sjekkes opp mot gjeldende informasjon på nav.no fremfor at man legger til grunn eldre tall.

Kan hjelpestønaden bli revurdert over tid?

Ja, på samme måte som grunnstønad er hjelpestønad ikke ment å være en beslutning som aldri sees på igjen. Endrer pleiebehovet seg — for eksempel dersom ektemannens tilstand forverres og Berit må bruke enda mer tid og krefter på tilsyn og pleie enn før, eller dersom situasjonen skulle bedre seg noe — kan saken tas opp til ny vurdering, og satsen justeres i tråd med det oppdaterte behovet. NAV kan også innhente oppdatert legeerklæring ved jevne mellomrom for å sikre at stønaden fortsatt reflekterer det reelle behovet. Berit bør derfor melde fra dersom hun opplever en vesentlig endring i hvor mye pleie og tilsyn ektemannen trenger, i stedet for å anta at det opprinnelige vedtaket automatisk følger med uansett hvordan situasjonen utvikler seg videre.

Hva bør Berit dokumentere i søknaden?

For å søke hjelpestønad bør Berit sørge for at det foreligger en legeerklæring som beskriver ektemannens diagnose og det konkrete pleie- og tilsynsbehovet han har i hverdagen. Det er ofte en fordel å beskrive så konkret som mulig hva den daglige hjelpen faktisk består i — hvilke oppgaver, hvor ofte, og hvor mye tid det tar — siden dette er det NAV skal vurdere omfanget av pleiebehovet ut fra. Jo mer presist og konkret dette er beskrevet, desto lettere er det for NAV å plassere saken i riktig sats.

Kort oppsummert

Grunnstønad dekker dokumenterte ekstrautgifter ved varig sykdom eller skade, mens hjelpestønad dekker et særskilt behov for privat pleie og tilsyn i dagliglivet — to helt ulike typer belastning som begge kan gi rett til stønad i samme sak dersom vilkårene for begge er oppfylt. Nivået på begge ytelsene fastsettes i satser ut fra henholdsvis utgiftenes og pleiebehovets omfang, ikke som en fast sum for alle.