Når en alvorlig pasientskade rammer, er det ofte de nærmeste som stiller opp – en ektefelle som tar over husarbeidet, et voksent barn som kjører til alle legetimer, en samboer som hjelper med personlig stell hver eneste dag. Dette er en innsats som sjelden faktureres, men som likevel har en reell økonomisk verdi. Spørsmålet mange stiller seg er: kan denne typen ulønnet hjelp fra familie faktisk kreves dekket som en del av erstatningen?

Utgangspunktet: pleiebehovet skal dekkes, uavhengig av hvem som utfører det

Har en pasientskade skapt et reelt behov for pleie, tilsyn eller praktisk hjelp i hjemmet, er dette i utgangspunktet en type merutgift som kan kreves dekket – på samme måte som andre nødvendige kostnader skaden har medført. Det avgjørende er ikke først og fremst hvem som utfører hjelpen, men at det finnes et dokumentert og reelt behov for den. Dersom du hadde måttet betale for hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller en privat pleier for å dekke det samme behovet, er det denne kostnaden – eller en tilsvarende verdsatt innsats – som erstatningen tar utgangspunkt i.

Henrik, 58 år, ble varig lam i beina etter en pasientskade under en ryggoperasjon. Kona hans, Solveig, gikk ned i stillingsprosent på jobben for å kunne hjelpe ham med daglige gjøremål: dusjing, påkledning, forflytning og tilsyn gjennom store deler av døgnet. Dette er en betydelig innsats som i utgangspunktet ville kostet mye å kjøpe som en profesjonell tjeneste – og det er nettopp denne typen situasjon der ulønnet familieinnsats kan verdsettes økonomisk og inngå i erstatningsoppgjøret.

Hvorfor dette kan verdsettes økonomisk

Tanken bak er et rettferdighetsprinsipp: det skal i utgangspunktet ikke ha noe å si for erstatningens størrelse om pleiebehovet dekkes av en profesjonell pleier som fakturerer for arbeidet, eller av en ektefelle, forelder eller voksent barn som gjør den samme jobben uten å sende regning. Uten en slik regel ville familien i praksis subsidiere det offentlige erstatningssystemet med sin egen ulønnede arbeidsinnsats, samtidig som den skadelidte ikke fikk noen kompensasjon for et reelt og dokumenterbart pleiebehov bare fordi hjelpen kom fra noen som er glad i dem, i stedet for fra en ansatt.

Vurderingen er konkret – ikke automatisk

Det er samtidig viktig å være ærlig om at dette ikke er en automatisk rett til erstatning for enhver form for omtanke og støtte fra familien. Vurderingen er konkret, og NPE vil se på flere forhold: Hvor omfattende er det reelle pleiebehovet, målt opp mot hva en sakkyndig vurdering tilsier? Er innsatsen fra familien utover det som regnes som normal omsorg og hjelp mellom nære pårørende i en vanlig husholdning? Og kan omfanget av hjelpen sannsynliggjøres og til en viss grad dokumenteres? Vanlig praktisk bistand i en travel hverdag – som man kan finne i mange familier uavhengig av sykdom eller skade – vil normalt ikke i seg selv gi grunnlag for erstatning. Det er når hjelpebehovet klart overstiger dette, og har en direkte sammenheng med pasientskaden, at det blir aktuelt.

Hvordan verdien beregnes

Når et pleiebehov er dokumentert, tar beregningen normalt utgangspunkt i hva tilsvarende profesjonell hjelp ville kostet i det åpne markedet – altså hva en hjemmesykepleier, personlig assistent eller lignende ville tatt betalt for å utføre den samme typen og mengden arbeid. Dette danner grunnlaget for hvor stor den økonomiske verdsettelsen av familiens innsats blir, selv om ingen fakturaer faktisk er utstedt mellom familiemedlemmene.

Dokumentasjon av pleiebehov

Fordi dette er et område der vurderingene er konkrete og til dels skjønnsmessige, er dokumentasjon svært viktig. Det kan være nyttig å føre en oversikt eller logg over hvilken hjelp som gis, hvor ofte og hvor lenge, samt å innhente en sakkyndig vurdering – for eksempel fra fastlege, ergoterapeut eller annet helsepersonell – av hvor stort det reelle pleiebehovet faktisk er. En slik dokumentasjon gir NPE et bedre grunnlag for å vurdere omfanget, og reduserer risikoen for at en reell innsats fra familien blir undervurdert eller oversett i erstatningsoppgjøret.

Gjelder dette bare familie, eller også venner og naboer?

Selv om det klart vanligste er at det er nærmeste familie – ektefelle, samboer, barn eller foreldre – som stiller opp med praktisk hjelp, er ikke prinsippet i seg selv begrenset til å gjelde bare disse relasjonene. Har en nabo, en nær venn eller andre lagt ned en betydelig og dokumenterbar innsats som dekker et reelt pleiebehov, kan også dette i prinsippet være relevant for vurderingen, selv om det i praksis er sjeldnere at slike saker oppstår og dokumenteres like tydelig som når det er nær familie som steller opp over lang tid.

Ta kontakt tidlig

Har familien din allerede lagt ned en betydelig innsats i pleie og hjelp etter en pasientskade, er det lurt å ta dette opp med NPE tidlig i prosessen, fremfor å vente til alt annet i saken er avklart. Er situasjonen komplisert eller behovet omfattende og langvarig, kan det også være verdt å søke råd hos en advokat med erfaring fra personskadesaker, slik at denne delen av tapet blir riktig belyst og dokumentert i saken din.