§ 6-4. Hjelpestønad: støtte ved behov for tilsyn og pleie

Hjelpestønad er støtte til medlemmer som på grunn av en varig helsesvikt (sykdom, skade eller lyte) trenger særskilt tilsyn og pleie. Hovedvilkåret er at tilsynet og pleien skjer i et privat pleieforhold. Uten et slikt forhold gis ikke stønad. Barn som er plassert i fosterhjem, er likestilt. Henvisningen går til barnevernsloven § 5-3 første ledd. Den paragrafen handler om valg av tiltak etter et vedtak om omsorgsovertakelse: nemnda avgjør da om barnet skal bo i fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon.

Stortinget fastsetter satsene, ikke loven. Omfanget av hjelpebehovet må kunne likestilles med betaling for arbeid, og betalingen må minst tilsvare satsen (vederlag betyr betaling for arbeidet). For barn gjelder en ekstra avgrensning: stønaden dekker bare omsorg og pleie utover det friske barn på samme alder har behov for. En blind person, eller en som ser så dårlig at synet ikke kan brukes til å orientere seg, regnes som å fylle vilkårene.

Kommunal omsorgsstønad er en annen ordning. Kan du ha rett til både den og hjelpestønad, brukes hjelpestønaden først, og kommunen kan ta den med når den fastsetter omsorgsstønaden. Eksempel: Et medlem med varig sykdom får tilsyn og pleie av en privatperson. Omfanget tilsvarer minst satsen for hjelpestønad når det regnes som betaling for arbeid. Da er hovedvilkårene oppfylt, og hjelpestønaden går foran omsorgsstønad fra kommunen.

Hjelpestønad er grunnlaget for § 6-5, som gir forhøyet hjelpestønad til barn under 18 år med vesentlig større behov enn ordinær stønad dekker. Kapitlets krav om varig sykdom står i § 6-2, og formålet i § 6-1. Grunnstønad (§ 6-3) er den andre stønadsformen. Retten til hjelpestønad faller bort under visse opphold i institusjon, se § 6-8. Kortes en annen ytelse ned på grunn av manglende trygdetid, reduseres hjelpestønaden tilsvarende (§ 6-6). Endres forholdene vesentlig, må saken vurderes på nytt (§ 6-7). § 6-1a sier at EØS-regler og trygdeavtaler kan gå foran kapitlets regler.