Slik skriver du klagen til Diskrimineringsnemnda

Slik skriver du klage til Diskrimineringsnemnda

Saksbehandlingen i nemnda er skriftlig (diskrimineringsombudsloven § 9). Det du skriver, er derfor det nemnda leser først. Et rolig og ryddig brev med fakta og vedlegg er bedre enn et langt brev med mye følelse og få detaljer.

Del klagen i fem deler:

1. Hvem du er og hvem du klager på
2. Hva som skjedde
3. Hvilket grunnlag og hvilken regel du mener er brutt
4. Hvilke bevis du har
5. Hva du krever

Du trenger ikke bruke juridiske ord. Det viktigste er at fakta er klare og at du får med de opplysningene saken avhenger av.

Hvem du er og hvem du klager på

Skriv navn, adresse og kontaktinformasjon, og hvordan du helst vil kontaktes. Skriv så hvem klagen rettes mot, kalt den innklagede. Det er virksomheten eller organisasjonen, med navn og helst organisasjonsnummer, og ikke bare en enkeltperson. Er saken om en leder eller kollega, skriv hvem og hvilken rolle personen har, men klag på arbeidsgiveren eller virksomheten, siden det er den som har ansvaret etter loven.

Hvis du klager på vegne av en annen, eller har en organisasjon som fullmektig, skriv det. En organisasjon som arbeider mot diskriminering, kan brukes som fullmektig (likestillings- og diskrimineringsloven § 40). Nemnda selv representerer ikke parten utad (§ 8).

Hva som skjedde

Dette er hoveddelen. Fortell i tidsrekkefølge, med dato, sted og hvem som var til stede. Skriv hva som ble sagt eller gjort, og bruk gjerne ordrett sitat der du husker det. Hold deg til fakta, og skill det du så eller hørte selv fra det du har fått fortalt.

Forklar hvorfor du mener behandlingen var dårligere enn andres. Direkte forskjellsbehandling (§ 7) er at du behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et forhold nevnt i loven (§ 7). Da trenger du en sammenligning: Hvem fikk bedre behandling, og hva var forskjellen? Skriver du om trakassering, beskriv handlingene eller ytringene og hvordan de virket på deg. Loven definerer trakassering (§ 13) som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (§ 13).

Hvilket grunnlag og hvilken regel

Si hvilket grunnlag du mener er årsaken: kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller en kombinasjon. Forbudet omfatter også diskriminering på grunn av tilknytning til en annen person og på grunn av antatte forhold (§ 6). Hvis du ikke vet hvilken paragraf som gjelder, beskriv situasjonen og grunnlaget, så vurderer nemnda det rettslige.

Forklar hvorfor du tror grunnlaget var årsaken. Du trenger ikke bevise det. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Omstendighetene er det du skal legge frem: en bemerkning, et mønster, at andre i samme situasjon ble behandlet annerledes, et tidsmessig sammenfall.

Bevisene du legger ved

Samle det du har, og nummerer vedleggene så du kan vise til dem. Aktuelt er e-poster, meldinger, kontrakter, tilsvar, skjermbilder, bilder, lønnsslipper og vitneutsagn. Er det vitner, skriv navn, hvordan de kan nås og hva de har observert. Et kort signert vitneutsagn kan være nyttig.

Nemnda kan henlegge en sak der den etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig (diskrimineringsombudsloven § 10). Dokumentasjonen er derfor ikke bare pynt. Mangler du bevis, forklar hva du ikke har tilgang til og hvem som har det. Sekretariatet kan be partene om opplysninger, og offentlige myndigheter plikter å gi nemnda opplysninger de trenger (§ 3).

Hva du krever

Skriv til slutt hva du ber nemnda gjøre. Vær konkret:

• Slå fast at diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse har skjedd.
• Pålegg stansing, retting eller andre tiltak. Nemnda kan sette frist (§ 11).
• Oppreisning, hvis saken gjelder arbeidsforhold (§ 12). Kravet bør oppgis med et beløp og en begrunnelse. Har du krevd oppreisning, har du rett til muntlige forhandlinger (§ 9).
• Erstatning for økonomisk tap. Nemnda kan gi erstatning bare enstemmig, når den innklagede ikke har annet å bringe frem enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser.

Krever du oppreisning for en hendelse utenfor arbeidslivet, kan ikke nemnda tilkjenne det. Da er det ikke nytte i å skrive det inn. Be heller om vedtak om at loven er brutt.

Det du bør sjekke før du sender

Er det gått mer enn tre år siden forholdet? Da kan nemnda avvise saken (§ 10). Er saken brakt inn for en domstol eller under politietterforskning? Da skal nemnda avvise den. Og husk at du ikke kan gå til tingretten med samme sak mens nemnda behandler den (§ 17).

Se også på det du ikke har fått med. Svar på spørsmålene: hvem, hva, når, hvor, hvilket grunnlag, hvilken regel, hvilke bevis og hva krever du. Les gjennom klagen som om du ikke kjente saken. Forstår en utenforstående hva som skjedde?

Behold en kopi av alt du sender. Sekretariatet vil sende klagen til den innklagede for svar, og du vil få et sammendrag av saken til uttalelse. Svar innen fristene du får.

Kort oppsummert

• Når du skal skrive klage til Diskrimineringsnemnda, bør klagen si hva som skjedde, hvem du klager på, hvilket grunnlag du mener ble vektlagt og hva du krever.
• Saksbehandlingen er skriftlig, så fakta, datoer og vedlegg bærer saken.
• Du trenger ikke bevise diskrimineringen fullt ut, men du må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at den har skjedd.
• Be bare om det nemnda kan gi: fastsettelse, pålegg, oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saker.
• Sjekk tre års grensen og at saken ikke ligger i domstolene.